| dc.description.abstract | Bakgrunn for tema og problemstilling.
Steinerskolen har vært i søkelyset den senere tiden både relatert til friskoledebatten i Norge, men også gjennom konflikter ved skolen som har gitt seg uttrykk i media. Kritikk fra både foreldre og andre med erfaringer fra Steinerskoler rundt i landet har preget den negative mediomtalen.
Tema for oppgaven er blant annet valgt ut fra avisdebatten og fokuserer på sosiale konflikter ved Steinerskolen. Problemstillingen i oppgaven søker å belyse noen foreldres erfaringer gjennom å ha barn i Steinerskolen. I den hensikt å kartlegge konflikter mellom skolen, foreldrene og barna, er fokuset rettet mot foreldre som har tatt barn ut av Steinerskolen, og deres begrunnelse for å ta et slikt valg. Dette leder til problemstillingen, som lyder: Hvilke sosiale konflikter er det som fører til at noen foreldre velger å ta barna sine ut av Steinerskolen?
Prosjektet er initiert av Steinerskolen i Oslo, og gjennomføres som masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Gjennom universitetets internettside Vitenskapsbutikken, annonserte Steinerskolen etter studenter for gjennomføring av en undersøkelse vedrørende skolens kvaliteter. Steinerskolen ønsker tilbakemeldinger, og dermed bedret innsikt i egen praksis. Oppgaven skal være ledd i et større evalueringsprosjekt ved Steinerskolen og gjennom dette bidra til forbedringer av skolen.
Personlig interesse for temaet kan forklares ut fra faglig bakgrunn i filosofi, pedagogikk og sosiologi. Den teoretiske diskusjonen rundt individualiseringsprosesser i samfunnet og den politiske debatten rundt privatskoler-enhetsskolen, er interessant. Interessen for skolepolitikk er utviklet gjennom arbeid som lærer i offentlig grunnskole gjennom flere år.
Det overordnede teoretiske perspektivet belyser det empiriske materialet ved hjelp av begreper om økende individualiseringstendenser i samfunnet.
Undersøkelsen gjennomføres ved hjelp av tre ulike metodiske tilnærmingsmåter. For det første analyseres avisdebatten i Dagbladet sommeren 2005. I tillegg gjennomføres en spørreundersøkelse og en intervjuundersøkelse om temaet. Spørreskjema og intervjuguide er utformet for å avdekke hvilke forventninger foreldrene har til Steinerskolen. Begreper som forventninger, erfaringer og skuffelser relatert til Steinerskolen, knyttes til foreldrenes verdigrunnlag. Bourdieus begrepsgjøring av kulturell og økonomisk kapital, kan bidra til forståelse for mekanismer som ligger til grunn for foreldrenes handlinger med bakgrunn i verdisyn. En motivasjon er å finne ut i hvilken grad Steinerskolens uttrykte problemer kan relateres til forbindelsen mellom intensjonene for skoledriften, og skolens pedagogiske og organisatoriske praksis. Problematikken belyses blant annet gjennom teori som begrepsgjør relasjonen mellom ide og praksis i sosiale systemer. Dag Albums analyse av Yngvar Løchens artikkel parsoniansk frigjørende sosiologi, kan bidra til økende forståelse for sosiale mekanismer som opprettholder avstand mellom intensjon og realitet. Problematikken relateres dermed til det antroposofiske idegrunnlaget som utgjør fundamentet for den pedagogiske praksisen ved Steinerskolen. Det antroposofiske idegrunnlaget beskrives derfor i hovedtrekk. I tillegg introduseres Steinerpedagogikken slik den presenteres skriftlig gjennom læreplanen for Steinerskolen.
Tendenser som kommer til uttrykk gjennom undersøkelsen relateres til funn fra en parallell undersøkelse, hvor utvalget består av foreldre som har barn i Steinerskolen. Funnene styrkes gjennom at begge undersøkelsene avdekker de samme erfarte problemområdene. I Helland og Lauglos rapport (2005), om friskoler relatert til sosial bakgrunn, foreligger lignende relevante tendenser. Rapporten viser hvordan sannsynligheten for å gå på privat skole øker med foreldrenes utdanningsnivå.
Resultater fra både den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen, viser for det første at foreldrenes utdanningsnivå ligger langt over landsgjennomsnittet. Dette kan som nevnt relateres til lignende funn fra relevant forskning. Foreldrenes utdanningsnivå antas å gjenspeile høye forventninger til Steinerskolen og sterk grad av skuffelse ved uinfridde forventninger. Samtidig er det grunn til å mene at alle foreldre til barn i Steinerskolen er høyt utdannet. Det presiseres derfor at utdanningslengde her kan beskrive noen grunner til å velge Steinerskolen, men ikke nødvendigvis grunner til å ta motsatt valg. Forventningene konkretiseres gjennom foreldrenes grunner til å velge Steinerskolen, og deres uttalte grunner for å reversere valget. Samtidig indikerer både det kvantitative og det kvalitative datamaterialet at forventninger til skolens verdigrunnlag og utvikling av barnets kreative-kunstneriske evner i sterk grad innfris. I tillegg presenterer datamaterialet foreldrenenes faktiske erfaringer med Steinerskolen, og i særlig grad skolens evne til dialog med foreldrene. I tillegg avdekker funnene foreldrenes erfaringer med skolens organisering og ledelse og hvordan denne legger føringer på praksisen. Gjennom nevnte erfaringer uttrykkes foreldrenes misnøye i betydelig sterkere grad enn gjennom uinnfridde forventninger på forhånd. | nor |