Etterspurte kvinner i lite attraktiv bransje? : en kvalitativ studie av kvinners arbeidsvilkår og faglige orienteringer i IKT-bransjen

Abstract

Denne oppgaven handler om kvinner som jobber i IKT-bransjen. Datamaterialet som studien er basert på er dybdeintervjuer med 10 kvinner på Østlandet som alle har IT-faglige jobber. Samtlige har også en høyere datafaglig eller datarelatert utdanning og har mange års erfaring innenfor IKT.

Både databransjen og IT-yrker generelt er mannsdominert. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan kvinnene selv ser på enkelte sider ved det å være del av et mindretall. Det eksisterer en del diskurser og dualistiske forståelser i forhold til kjønn og datateknologi som begrenser både kvinner og menn. Jeg ser i denne studien på hvilke IT-faglige orienteringer kvinnene har. En vanlig oppfatning er at IKT-bransjen kjennetegnes av en utpreget overtidskultur. Dette er noe forskning har pekt på som et trekk ved bransjen. Mange mener det er en utfordring for kvinner å jobbe i IKT-bransjen, spesielt i forhold til å finne en god balanse mellom jobb og privatliv. Jeg undersøker om overtidskultur er et problem og i så fall i hvilke sammenhenger dette oppleves som en utfordring.

Alle kvinnene i denne studien jobber på mannsdominerte arbeidsplasser. Det betyr at de har få eller ingen kvinner som jobber med IT-teknologi i sitt nære arbeidsmiljø. Arbeidsplassene er dessuten segregerte – både vertikalt og horisontalt. Kvinnene opplever ikke den lave kvinneandelen som et problem i det daglige. Det fremkommer at disse kvinnene ikke tenker så mye over at de er i mindretall. Samtidig forteller mange om stor trivsel blant menn, både blant kolleger og overordnede, og at de opplever det sosiale miljøet som positivt og bra.

Hvordan kvinnene orienterer seg mot og forholder seg til IT-teknologi er veldig variert og mangfoldig. Undersøkelsen viser at relasjonen de har til datateknologi kan utformes på mange ulike måter. Flertallet av kvinnene viser stor motivasjon, glede og entusiasme for IT-teknologi og de faglige sidene ved jobben. Selv om kjønnsdualismer og dikotome forestillinger eksisterer, bryter kvinnenes praksiser med disse mer enn de bekrefter kjønnsdiskursene. Jeg finner også at flertallet av bedriften tilrettelegger med kurs slik at kvinnene får en ønsket faglig utvikling.

Når det gjelder arbeidstid og overtidskultur, så tyder min studie på at de fleste kvinnene i sin nåværende jobb finner en god balanse mellom jobb og fritid. Flertallet jobber overtid i perioder og denne overtiden er planlagt. Et par av kvinnene utrykker at overtid er problematisk til tider. Helhetsinntrykket er at flere IT-bedrifter og arbeidsgivere er romslige og forståelsesfulle i forhold til at man kan tilpasse arbeidstiden sin etter familieforpliktelser. Den største utfordringen knyttet til arbeidstiden er stillinger som innebærer service og support mot kunder. Dette gir økt grad av uforutsigbarhet og man må være innstilt på større fleksibilitet og jobbe overtid på kort varsel. Jeg finner også at enkelte kundeprosjekter har stramme tidsrammer som innvirker på arbeidstiden og har medført økt arbeidsinnsats.