| dc.description.abstract | Denne studien omhandler barrierer i arbeidslivet for synshemmede og blinde arbeidstakere som bruker IKT-hjelpemidler, og hvordan noen av disse konkrete opplevde barrierene kan påvirkes via ulike offentlige virkemidler.
Det knytter seg ofte optimisme til at den teknologiske utviklingen gir økte muligheter for deltakelse i arbeidslivet for personer med redusert funksjonsevne. Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens konsekvenser og muligheter må imidlertid forstås i en videre samfunnsmessig ramme, der potensielle muligheter ved teknologien henger sammen med kulturelle og sosiale betingelser (Frønes 2002).
Gjennom en empirisk analyse, søker jeg i denne oppgaven å synliggjøre noen av de faktorene som virker i fremmende eller hemmende retning, slik det oppleves av synshemmede og blinde arbeidstakere på arbeidsplasser der informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) arbeidsredskaper står sentralt. Informantene benytter individuelle IKT-hjelpemidler i tillegg til den generelle teknologien på arbeidsplassen. Offentlige virkemidler knyttet til en idealtypisk sosial velferdsmodell og en borgerrettighetsmodell, eksemplifisert gjennom hhv. hjelpemiddelformidling og universell eller tilgjengelig utforming, drøftes i forhold de konkrete barrierene informantene opplever.
Bakgrunnen for studiens tema er at omtrent halvparten av personer med redusert funksjonsevne i Norge står utenfor arbeidsmarkedet, og at ca. ¼ av disse ønsker seg lønnet arbeid (Olsen and Van 2005). Til tross for en velferdspolitikk som søker å stimulere til et inkluderende arbeidsliv, har dette antallet vært relativt stabilt. Offentlige virkemidler har begrensninger i forhold til å påvirke arbeidsmarkedet, og inngår i komplekse samfunnsmessige sammenhenger, som gir store utfordringer når det gjelder å vurdere effekten av disse virkemidlene. Variasjoner i operasjonalisering av funksjonshemming, skaper også usikkerhet når det gjelder oversikt over situasjonen. Kvalitative undersøkelser av barrierer i arbeidslivet, slik de oppleves av personer med redusert funksjonsevne selv, kan bidra til økt forståelse av konkrete hindringer i dagliglivet og virkemidler rettet mot disse.
Studien er forankret i en sosiomaterialistisk posisjon til feltet (Grue 2004), med et barriereperspektiv som innebærer at de sosiale forhold på arbeidsplassen kan skape funksjonshemmende barrierer (Oliver 1990). På tross av en utvikling av velferdspolitiske målsettinger fra segregering til inkludering, eksisterer administrativ praksis og virkemidler som opprinnelig var knyttet til segregeringspolitikken. Funksjonshemmede lever i dag i spenningsfeltet mellom politikk og praksis knyttet til ulike forståelser av funksjonshemming (Grue 2004). Virkemidler knyttet til individet eksisterer i et ”parallelt løp”, samtidig som samfunnsskapte barrierers betydning for opplevelse av funksjonshemming erkjennes.
Formidling av tekniske hjelpemidler representerer et slikt parallelt løp. De barrierer som oppstår når individuelle hjelpemidler skal fungere sammen med den generelle teknologien på arbeidsplassen, imøtekommes i hovedsak av velferdssystemet. Dette gir uintenderte konsekvenser i form av å undergrave arbeidsgivers generelle ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen. For synshemmede og blinde arbeidstakere i denne studien, har imidlertid det parallelle løpet i form av hjelpemiddelformidling stor betydning for muligheten til deltakelse i arbeidslivet. Der denne formidlingen har fungert godt, har den bidratt til større sjanselikhet.
Spørsmålet som drøftes i studien, er om individuelle virkemidler og systemrettede tiltak i større grad kan spille på lag og utfylle hverandre. Et skritt i en slik retning kan være at hjelpemiddelformidlingen styrkes på en slik måte at tilpassing, opplæring og vedlikehold av tekniske hjelpemidler i større grad integreres i arbeidsplassens ordinære virksomhet, og at videre kompetanseutvikling stimuleres ved hjelp av virkemidler knyttet til strategien om et inkluderende arbeidsliv. Først når det ordinære arbeidslivet får eierskap til de store utfordringene som ligger i bruk av individuelle hjelpemidler sammen med generell teknologi på arbeidsplassen, vil arbeidsgivere på sikt kunne utgjøre en markedsmakt som kan påvirke utviklingen av universelt utformede eller tilgjengelige produkter og tjenester. Synshemmede og blinde personer som er selvstendig næringsdrivende, utgjør en liten markedsmakt når det gjelder å etterspørre tilgjengelige produkter.
I påvente av at strategier for å påvirke universelle eller tilgjengelige IKT løsninger gir resultater, synes det viktig at det parallelle løpet ikke bygges ned, men tvert imot styrkes for å unngå utstøting og utestengning av synshemmede og blinde arbeidstakere i det ordinære arbeidslivet. | nor |