| dc.description.abstract | Tema for denne hovedoppgaven er konfliktrådsordningen og de sivile sakers plass i konfliktråd. Jeg ser både på konfliktrådsordningen som helhet og Konfliktrådet i Oslo og Akershus. Konfliktrådene megler i straffesaker hvor megling er et alternativ til straff, og i sivile saker, som kommer fra partene selv som nabokonflikter, familiekonflikter og andre konflikter hvor megling blir brukt som konfliktløsningsmetode. Andelen sivile saker er på 10 % og det er ønskelig med en høyere andel.
Forskningsspørsmålene dreier seg om hva konfliktråd og sivile saker er, hva bakgrunnen for opprettelsen var, hvordan konfliktrådsordningen har utviklet seg over tid, hvordan konfliktrådene fungerer i dag og mulige forklaringer på hvorfor det er få sivile saker. Det er forsket lite på konfliktrådsordningen generelt og sivile saker spesielt.
Bakgrunnen til opprettelsen av konfliktrådsordningen handlet både om et kriminalpolitisk ønske om å behandle ungdomskriminalitet på en annen måte enn fengsling. I tillegg inspirerte Nils Christies artikkel ”Konflikt som eiendom” til opprettelsen. Christie argumenterte her for at partene involvert i konflikt selv skal finne en løsning i motsetning til i rettssystemet hvor partene blir representert av jurister. Christie blir derfor omtalt som ”konfliktrådenes far”.
Det har gjennom store delen av konfliktrådshistorien vært en spenning i hvilken grad konfliktrådene hovedsakelig skal være et straffeorgan eller et sivilt organ. Dette spørsmålet har sammenheng med hvordan konfliktrådene skal være organisert. Skal konfliktrådet hovedsakelig være et strafferettslig organ, er det viktig å samarbeide med politiet, og konfliktrådene kan være organisert sentralt med få kontorer rundt i landet. Dersom konfliktrådene hovedsakelig skal være et sivilt organ, er nærhet til folk flest viktig. Det betyr at konfliktrådene bør være lokalt forankret. Spørsmålet om hva konfliktrådet skal være handler dermed både om dikotomien sivile saker versus straffesaker, men også om lokal forankring versus sentralisert organisering.
Jeg har laget en historisk fremstilling av konfliktrådene delt inn i fire tidsperioder. Datamaterialet er basert på kvalitative intervjuer av konfliktrådsmeglere ansatte i Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Sekretariatet for konfliktrådene og Justisdepartementet. I tillegg har jeg brukt dokumentanalyse av blant annet årsberetninger, Stortingsproposisjoner, Lov om megling i konfliktråd, forskriften til loven og forarbeidene til loven samt to evalueringer av ordningen.
Konfliktrådet i Oslo og Akershus har ikke jobbet så mye i forhold til sivile saker fordi de har hatt interne organisasjonsproblemer og har hatt liten kapasitet til å informere publikum om konfliktrådsordningen. De ansatte har erfart at de sivile sakene er tidkrevende å jobbe med, men når de først kommer til megling har de ansatte god erfaring med dem. Partene virker hovedsakelig fornøyde.
De sivile sakene har på flere måter en annen prosess i konfliktrådene enn det straffesaker har, noe som gjør at de ansatte må jobbe ulikt i forhold til dem. Straffesakene blir overført fra politiet, mens de sivile sakene kommer fra ”folk flest”. Det er ulike valg som ligger bak om politiet overfører saker enn at ”mannen i gaten” velger megling. Straffesaker er allerede en sak i et system hos politiet, mens partene i sivile saker trenger ofte tid på seg for avgjøre om de ønsker megling, når de først har kommet i kontakt med et konfliktråd.
Konfliktrådene er en statlig ording styrt av Justisdepartementet og Stortinget. Ungdomssaker, det å hindre ungdomskriminalitet har stått sentralt hele tiden. Konfliktrådene er tilrettelagt for straffesakene ved at kvantitative mål som høyere sakstall og kort saksbehandlingstid er viktig. Konfliktrådene framstår i dag som en sentralisert ordning med få konfliktråd, og ikke et lokal forankret nærmiljøorgan, noe som passer bedre i forhold til å få overført saker fra politiet, i motsetning til å få konflikter direkte fra folk. Det betyr at konfliktrådsorganet ikke er tilrettelagt for sivile saker.
Når det gjelder utvikling av andelen av sivile saker i framtiden er det viktig at det blir definert hva konfliktrådene skal være og hva konfliktrådene gjør for å oppnå disse målene. | nor |