Er integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner en forlengelse av statens nasjonaliseringsprosjekt? : en case-studie av Oslo Røde Kors Internasjonale Senter

Abstract

Temaet for denne oppgaven er hvordan et frivillig senter posisjonerer seg i forhold til staten når det gjelder integreringsarbeid rettet mot etniske minoriteter. Oppgaven bygger på en case-studie av Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS). ORKIS har jobbet med etniske minoriteter og spørsmål vedrørende integrering siden slutten av 1980-tallet, og har som formål å bidra til etniske minoriteters integrering i samfunnet ved å fokusere på kompetanseheving og informasjon gjennom ulike aktiviteter som leksehjelp og språkopplæring. ORKIS jobber også med å gjøre spørsmål vedrørende etniske minoriteter synlige i samfunnet og samarbeider i den forbindelse med staten og andre frivillige organisasjoner. Integrering har i stor grad vært et statlig anliggende og integreringstiltak har i all hovedsak handlet om å få innvandrere og etniske minoriteter til å gjennomgå ulike nasjonaliseringsprosesser som blant annet språkopplæring og kvalifisering. I denne konteksten ønsker jeg å belyse hvilken posisjon et frivillig senter som ORKIS har i integreringsarbeid. Problemstillingen i oppgaven er: -Er frivillige organisasjoners integreringsarbeid en forlengelse av statens nasjonaliseringsprosjekt? For å svare på dette spørsmålet ser jeg på hvilke integreringsforståelser som finnes blant ansatte, frivillige og brukere på ORKIS. Det jeg finner er at ORKIS og brukerne knytter integrering til likhet/likeverdighet og forskjellighet/pluralisme, som også er to sentrale agendaer i statens integreringspolitikk. Integrering kobles spesielt til språk, deltakelse, gjensidig tilpasning og til formidling av verdier og holdninger. Jeg viser at gjensidighet er et viktig ideal i ORKIS, men at gjensidigheten er asymmetrisk i den forstand at etniske minoriteters tilpasning til samfunnet vektlegges mer. Videre ser jeg på integreringsmålsetningene til ORKIS og hvilken rolle ORKIS ønsker å spille i integreringsarbeidet. Her kommer jeg på inn på ulike dilemmaer i forholdet mellom idealer og praksis på ORKIS. Jeg ser på hva ORKIS mener de som et frivillig senter kan bidra med i forhold til integrering sett i forhold til staten. Her kommer jeg inn på spørsmålet om ORKIS er en naturlig møteplass og om det er gjensidighet i relasjonene mellom brukere og ORKIS, og jeg ser også på hvem ORKIS er en møteplass for. Jeg viser til at bindeleddet mellom ORKIS og brukerne i stor grad er brukernes behov for hjelp og at relasjonen mellom ORKIS og brukere kan sies å likne på et møte mellom klient og statlig ansatt. Det er en selektiv integrasjon på ORKIS som følge av jungeltelegrafen som rekrutteringsmetode og denne rekrutteringsmetoden er med på å opprettholde den bestående variasjonen av etniske grupper på ORKIS. Jeg argumenterer videre for at det kan ha blitt satt en sosial merkelapp på aktivitetene på ORKIS som bidrar til fravær at etnisk norske brukere. Dette fraværet kan sies å vanskeliggjøre den sosiale integrasjonen mellom minoritet og majoritet og jeg viser til at brukerne på ORKIS ikke oppgir å ha etnisk norske venner. Til slutt i oppgaven drøfter jeg integreringsforståelsene på ORKIS opp mot statens definisjon av integrering. Analysen i oppgaven bygger på teori om sosial integrasjon og assimilasjon og jeg prøver å vise hvordan de ulike forståelsene i ORKIS knytter seg til meningsinnholdet i begrepene. Med utgangspunkt i litteratur på området, drøftes ulike dimensjoner som forfølges i analysen av eget datamateriale. Dimensjoner som er viktige i analysen er blant annet begrepsparene likhet/likeverdighet og forskjellighet/pluralisme samt individ og gruppe. I analysen støtter jeg meg også til teori om sivile sammenslutningers rolle i å skape sosial integrasjon, og da spesielt frivillige organisasjoners betydning. I den forbindelse ser jeg på hva som ideelt sett kjennetegner frivillighet og frivillige organisasjoners velferdsproduksjon sett i forhold til staten. Oppgaven bygger på et feltarbeid jeg gjorde på ORKIS i år 2001 og 2002. Datatilfanget har kommet ved hjelp av kildestudier, deltakende observasjon, intervjuer og uformelle samtaler med brukere, frivillige og ansatte.