“Jeg liker å ikke være ekspert, samtidig som jeg er det også” : ekspertkunnskap uten ekspertposisjon

Abstract

Denne oppgaven handler om brukermedvirkning i helsesektoren, og oppgavens siktemål er å lære noe om hvordan brukermedvirkning håndteres ute i praksisfeltet, hvordan brukermedvirkning forstås og gjøres. For å finne utav dette har jeg benyttet meg av kvalitative intervjuer som metode. Ved hjelp av en empirisk analyse ønsker jeg å undersøke hvordan brukermedvirkning gjenspeiler seg i den direkte kontakten mellom brukere og fagpersoner ved et kompetansesenter for sjeldne diagnoser (heretter kalt for TRS, som står for trening og rådgivningssenteret på Sunnaas). Fokus er på individuell brukermedvirkning som handler om den enkelte brukers innflytelse over sitt personlige hjelpetilbud. TRS er et brukerinitiert senter med høy brukermedvirkningsprofil. Senteret ble opprettet som et ledd i Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede 1990-1993. Et mål var at senteret skulle utvikle en ny måte å forholde seg til brukerne på – ”en tjenesteyting på brukernes premisser” heter det i prosjektbeskrivelsen. I oppgaven belyses hvilken betydning brukermedvirkning har for utøvelsen av fagrollen og den faglige praksis, sett ifra fagfolkenes ståsted og sett ifra brukernes ståsted. Brukernes og fagfolkenes diskurser ses i forhold til hverandre og i forhold til intensjonen slik den kommer frem i verdigrunnlaget for TRS. Begrunnelsen for å fokusere på fagrollen er ut fra tanken om at hjelpen til den enkelte bruker formes av virksomheten i hjelpeapparatet som har med utøvelse av fag og tildeling av velferdsgoder å gjøre. Realisering av brukermedvirkning hviler til dels på fagfolks holdninger og vilje, ved at brukerne i en viss grad er prisgitt deres skjønnsvurderinger. Men selv om fagfolk er relativt autonome, er der også føringer de må forholde seg til som for eksempel organisatoriske rammer, kulturelle trekk og kollegial kontroll. Brukermedvirking handler om endringer i klientposisjonen. For å forstå brukermedvirkning som sosialt fenomen redegjøres i oppgaven for trekk ved samfunnsutviklingen som peker i retning mot en brukersentrert politikk. Oppgavens teoretiske grunnlag er ulike teoretiske modeller for relasjonen mellom fagfolk og pasienter, som viser forskjellige mønstre denne relasjonen kan ha. Denne studien viser at samarbeidsmodellen er den dominerende modellen for hjelperelasjonen på TRS. Men der finnes også trekk fra andre mere ekspertbaserte modeller. Studien viser også at fagfolkene på TRS har utviklet en alternativ fagrolle for hjelperelasjonen. Det spesielle med denne fagrollen er hvordan fagfolkene har opparbeidet seg kompetanse til å bli gode hjelpere, og hvordan de praktiserer hjelpen i de individuelle relasjonene. Vi ser at brukermedvirkning utfordrer fagfolkenes autonomi i hjelperelasjonen. Dette skjer ved at det trekkes grenser for betydningen av den rene fagkunnskapen, samtidig som brukernes praksis- og erfaringskunnskap innføres som nødvendig kunnskapsgrunnlag.