Avtalefestet pensjon også et spørsmål om identitet? : en kvalitativ studie av 11 kommunale pensjonister

Abstract

Tema for denne oppgaven er tidlig yrkesavgang med avtalefestet pensjon(AFP). Avtalefestet pensjon kom som et resultat av forhandlinger mellom LO og NHO i 1988. AFP gir arbeidstakere rett til å pensjonere seg fra 62 år. I utgangspunktet var ordningen myntet på arbeidere med lang fartstid i arbeidstyrken. De skulle få mulighet til en hederlig avgang fra arbeidet, å slippe veien om uføretrygd. Pr. 31.12.2006 var 41 300 arbeidstakere pensjonert helt eller delvis med AFP(www.nav.no//statistikk). Det er bred politisk oppslutning om å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Landet trenger de eldres kompetanse og arbeidskraft, det er viktig for finansiering av folketrygden (NOU 2004:1).

Studien ble gjennomført med kvalitative intervjuer av 11 AFP pensjonister. Alle hadde vært kommunalt ansatt i omsorgsektoren eller i teknisk sektor i samme kommune, 6 kvinner og 5 menn. De har vært underordnet de samme personalpolitiske retningslinjer og arbeidsmiljøpolitikk. Feltet for undersøkelsen ble valgt ut fra kjennskap og ikke tilfeldighet. Denne kommunen arbeider systematisk med arbeidsmiljøet.

Problemstillingene som skulle belyses var: Hvorfor velger kommunalt ansatte å gå av tidlig med avtalefestet pensjon, sett i lys av tiltreknings- og utstøtingsperspektiv? Er det forskjell på kvinner og menns begrunnelser? Kan et perspektiv på identiteter i arbeidsorganisasjoner bidra til å forklare og forstå avtalefestet pensjonering? I hvilken grad erfarer avtalepensjonistene at deres identitet /selvbilde påvirkes av yrkesavgangen?

Hensikten med oppgaven var å prøve å forstå og forklare, hva som bidrar til beslutningen om uttak av avtalefestet pensjon, og generere kunnskap om pensjonsbeslutningen og eventuelle faktorer som kunne ha bidratt til å utsette den. Informantenes opplevelser og erfaringer var fokus for studien. Datamaterialet ble sett i lys av mainstream pensjonsteori, perspektivene på tiltrekning og utstøting ble benyttet, for å analysere pensjonerings-beslutningen. Et alternativt perspektiv på identiteter i arbeidsorganisasjoner ble introdusert, for å se om denne innfallsvinkelen kunne være fruktbar. Dette perspektivet er nytt i forhold til å analysere tidlig pensjonering.

Denne studien viser at tidlig yrkesavgang med AFP er en sammensatt beslutning av tiltrekning mot økonomien i pensjonsordningen og tiltrekning mot fritid. Noen pensjonister har elementer av utstøting som bidrar til pensjonsbeslutningen. AFP oppfattes som en god og hederlig utgang fra arbeidslivet, til forskjell fra uførepensjon. Aldersdiskriminering eller negative holdninger til eldre medarbeidere innrømmer disse pensjonistene ikke å ha opplevd. Temaet er vanskelig å snakke om, muligens er det tabubelagt. AFP-pensjonistene verdsetter kontrollen over pensjoneringstidspunktet. De oppgraderer fritiden til arena for mening og nytte sammen med dem de har nære relasjoner. De benytter sin økonomiske-, sosiale- og kulturelle kapital for å få meningsfull pensjonstilværelse. Overgangen fra arbeid til pensjon har gått greit. Mennene valgte AFP ved første anledning. Kvinnene i omsorg utsatte AFP fra 4-20måneder. De hadde ikke full pensjonsopptjening, pga deltid og yrkesavbrekk. Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, å bli sett av leder og satt pris på bidro til å utsette pensjonering for noen. Ledelse er et nøkkelord for å lykkes med å utsette uttak av tidlig yrkesavgang med avtalefestet pensjon, for pensjonsordningen er en ”gylden fallskjerm” som frister, særlig om arbeidssituasjonen oppleves belastende.