| dc.description.abstract | Denne hovedoppgaven omhandler den norske genteknologilovens bestemmelser om utsetting av genmodifiserte organismer. Oppgaven er en analyse av beslutningsprosessen fram mot vedtak av loven i 1993, med fokus på å få fram verdiene til de aktørene som ønsket å påvirke reguleringen.
Genteknologiloven regulerer to kategorier virksomhet; innesluttet bruk (dvs. i laboratorier (o.l.) og utsetting av genmodifiserte organismer i naturen. Oppgaven begrenser seg til analyse av bestemmelsene om utsetting, bl. a. fordi den norske loven på dette punktet skiller seg fra lovgivning i andre land ved et tillegg som forutsetter at utsetting vurderes ut fra samfunnsmessig nytteverdi og bærekraftig utvikling.
Det teoretiske rammeverket bruk i oppgaven er Jenkins-Smith & Sabatier (1993). “The Advocacy Coalition (forsvars-koalisjoner) Framework” (ACF). Rammeverket bygger på en antagelse om at den beste måten å forstå endringer i politikken over tid, er å få fram aktørenes verdier. De aktørene som aktivt ønsker å påvirke reguleringen innenfor et område blir betegnet et politikkfelt. Etter en viss tid vil aktørene samle seg i koalisjoner som forsvarer de samme kjerneverdiene. Dette blir kalt koalisjonens verdisystem. Ytre faktorer som påvirker politikkfeltet deles inn i stabile og dynamiske faktorer, definert ut fra deres antatte virkning på politikkfeltet.
Oppgaven bygger i hovedsak på en litteraturstudie. Analysen av datamaterialet viste at aktørene kunne deles inn i to koalisjoner på bakgrunn av de samme verdiprioriteringene og antagelser om hvordan de kunne virkeliggjøres. Den ene koalisjonen blir kalt ”forskerkoalisjonen” og bestod i stor grad av representanter fra forskningsrådene, universiteter og høgskoler, industri, næringsforvaltningen, NHO. Den andre koalisjonen blir kalt ”naturkoalisjonen” og bestod i hovedsak av representanter for miljøorganisasjoner og miljøforvaltningen, bondeorganisasjoner, Familie- og forbrukerdepartementet., representanter fra kirka, menighetsfakultetet, Kristelig Folkeparti, LO og journalister bl.a. fra Nationen og Vårt Land.
De to koalisjonene blir fulgt og en rekke ytre faktorer blir trukket inn og analysert i forhold til den påvirkning de hadde på politikkfeltet og forholdet mellom de to koalisjonene.
Oppgaven beskriver hvordan forskerkoalisjonen var den første som ønsket et regelverk innenfor moderne bioteknologi. Naturkoalisjonen kom ikke med i prosessen før på et senere tidspunkt.
De to koalisjonene hadde ulikt syn på menneskets forhold til naturen, de var uenige i spørsmålet om fortsatt økonomisk vekst er forenelig med en løsning på miljøproblemene, de hadde ulikt syn på de muligheter som moderne bioteknologi representerer som bidrag til en løsning på miljøproblemene, og de hadde ulikt syn på hvilke endringer som må til i samfunnet for å gripe tak i miljøproblemene.
Beslutningsprosessen bar ikke preg av de store konflikter. De to koalisjonene i prosessen hadde i stor grad et felles utgangspunkt ved at de aksepterte viktigheten av å settes i verk miljøtiltak, og at økologiske problemstillinger skulle vektlegges. Begge koalisjonene fokuserer også på at åpenhet ut mot befolkningen var viktig. De to koalisjonenes ulike verdisyn førte derimot til en omfattende debatt om hvilke etiske normer og regler som samfunnet burde bygge sine avgjørelser på knyttet til virksomhet som omfatter risiko for miljøet. | nor |