Betydningen av kjønn og nettverk ved styrerekruttering : En kvalitativ studie av rekrutteringsprosesser til styrer i allmennaksjeselskaper

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven er lovforslaget om delt kjønnsrepresentasjon i styrene i allmennaksjeselskaper. Formålet med oppgaven er å bidra til større innsikt i hvordan kvinnelige og mannlige valgkomitémedlemmer påvirker rekruttering av kvinnelige styremedlemmer. Kjønn er for denne oppgaven en dimensjon, noe som innebærer at det blir foretatt en sammenligning av kvinnelige og mannlige valgkomitémedlemmers bruk av rekrutteringskanaler. Den andre dimensjonen er nettverk. På bakgrunn av tidligere studier av ansettelsesprosesser skilles det mellom formelle rekrutteringskanaler uten personlig kjennskap og uformelle rekrutteringskanaler. De uformelle rekrutteringskanalene blir belyst ved to idealtyper, som sterke og svake relasjoner. Det skilles også mellom direkte relasjoner der valgkomitémedlemmene har personlig kjennskap til styrekandidaten og indirekte relasjoner hvor en felles kjent benyttes som informant ved anbefaling av en styrekandidat. Empirien er basert på 20 delvis strukturerte intervjuer av valgkomitémedlemmer i allmennaksjeselskaper. Intervjuene ble foretatt våren 2006. Det er foretatt 6 intervjuer av kvinner og 14 av menn. Med utgangspunkt i det innsamlede materialet har det blitt foretatt en temasentrert analyse over bruk av rekrutteringskanaler. Undersøkelsen viser to ulike rekrutteringsprosesser av styremedlemmer. I den ene prosessen foretar aksjonærene selv nominering av kandidater. I disse prosessene påvirker valgkomitémedlemmene i mindre grad med sine preferanser og rekrutteringskanaler. I den andre prosessen rekrutteres styremedlemmer som er uavhengige av aksjonærene. Disse rekrutteringsprosessene foregår ved valgkomitémedlemmenes bruk av rekrutteringskanaler. Undersøkelsen viser en lav interesse fra aksjonærenes side for nominasjon av styremedlemmer og oppgaven gir et bilde av valgkomitémedlemmer som i stor grad er deltagende i rekrutteringsprosessene. De individuelle valgkomitémedlemmenes påvirkning på rekrutteringsprosessene blir også forsterket av de rekrutteringskanalene som benyttes. I rekrutteringsprosessene ser valgkomitémedlemmenes svake relasjoner ut til å være en vanlig rekrutteringskanal. Det er i stor grad bekjente fra arbeidsforhold som blir rekruttert til styrene. Formelle rekrutteringskanaler som databaser, formaliserte nettverk eller rekrutteringsbyråer uten personlige kjennskap til styrekandidater blir i liten grad benyttet. Undersøkelsen viser enkelte forskjeller mellom kvinnelige og mannlige valgkomitémedlemmers nettverk. Homososiale prosesser ser ut til å være en mekanisme som også påvirker rekrutteringsprosesser med kvinnelige aktører som beslutningstagere. Dette ser ut til å gi enkelte kvinnelige valgkomitémedlemmer en større bekjentskapskrets av kvinnelige styrekandidater sammenlignet med enkelte mannlige valgkomitémedlemmer. Materialet viser imidlertid at personlig kjennskap i liten grad er nødvendig mellom styrekandidater og valgkomitémedlemmer. Valgkomitémedlemmer ser ut til å benytte personer i sine nettverk for å få informasjon om styrekandidater de ikke selv kjenner personlig. Oppmerksomhet på forskjeller i nettverk mellom kvinner og menn ser ut til å gi kvinnelige aktører en sentral rolle ved anbefaling av ukjente kvinnelige styrekandidater. Disse personene blir imidlertid i større grad valgt ut fra valgkomitémedlemmenes sterke nettverk av personer man har tillit til og kjenner godt. Dette ser ut til å begrense antallet kvinnelige informanter i de kvinnelige valgkomitémedlemmenes bekjentskapskrets samtidig ser det ut som personene bidrar til økt informasjon for de mannlige valgkomitémedlemmene som mangler personlig kjennskap til kvinnelige styrekandidater. På denne måten utlignes til en viss grad forskjellene i kvinnelige og mannlige valgkomitémedlemmers informasjon og påvirkning på andelen rekrutterte kvinnelige styremedlemmer i allmennaksjeselskapene.