| dc.description.abstract | Neemkampanjen ble lansert som en underskriftskampanje i India i 1993 da indiske NGO’er fikk kjennskap til at et amerikansk selskap, W.R. Grace, hadde fått bevilget patenter på neembaserte pesticider. Deretter etablerte selskapet seg i India som produsent av neemprodukter i samarbeid med et indisk selskap. Råmaterialet for disse pesticidene er frø fra neemtreet, et tre som vokser overalt i India. Treet blir hevdet å ha viktige religiøse funksjoner i India, og har tradisjonelt vært benyttet innenfor landbruk og medisin. Initiativtakerne til kampanjen hevdet at disse patentene ikke var rettmessig bevilget, fordi tradisjonelle bønder og nasjonale produsenter hadde utviklet og benyttet seg av denne kunnskapen gjennom generasjoner. Disse patentene representerte dermed ikke noen «nyhet», noe som er et absolutt krav for tildeling av patenter. Ved å fokusere på patenters ekskludering når det gjelder adgang for andre til produksjon, salg og bruk, negative aspekter ved transnasjonale selskapers virksomhet i de landene de etablerer seg i, og at W.R. Grace’s etablering ville føre til økt etterspørsel etter neemfrø og dermed høye priser og mangel på råvarene i India, skisserte de negative konsekvenser for tradisjonelle bønder og neemprodusenter i India. I 1995 ble en underskriftskampanje lansert internasjonalt i samarbeid med NGO’er flere steder i verden. Kampanjen oppnådde støtte og oppmerksomhet fra NGO’er, mediadekning og omtale i flere tidsskrifter. 1 million underskrifter ble innsamlet i India og 255 organsiasjoner støttet den internasjonale kampanjen. Blant disse var det 13 norske organisasjoner.
Målsetningen med denne oppgaven er en studie og analyse av selve kampanjen. I tillegg til å drøfte ulike aspekter ved Neemkampanjen nasjonalt og internasjonalt med tanke på hvordan de ble satt i gang og hvordan de ble gjennomført, har jeg i materialet funnet forskjeller på den nasjonale og internasjonale kampanjen når det gjelder både hvordan den ble mottatt og hvem som støttet den. Jeg ønsker derfor i denne oppgaven også å undersøke disse forskjellene nærmere og forsøke å forklare årsakene til dette. Var neemtreet det symbolet som kampanjens initiativtakere lanserte det som?
For å analysere denne kampanjen har jeg valgt å benytte meg av ulike bidrag til sosial mobiliseringsteori. Jeg har valgt å analysere kampanjen ut fra tre elementer som betegnes som et kompromiss mellom ulike tradisjoner innenfor området:
1) Den politiske mulighetsstruktur – det strukturelle feltet der bevegelsene opererer
2) Mobiliseringstrukturen – de sosiale nettverkene, organisasjonsstrukturene og aktivitetsmønstrene som utgjør basisen for selve bevegelsen
3) Idelogisk orientering – den kulturelle forståelsen knyttet til dem som deltar i bevegelsen og som preger den sammenhengen der man er aktiv
Den politiske mulighetstrukturen går nærmere inn på diskusjonene omkring to internasjonale avtaler som regulerer samhandling mellom Nord og Sør: Konvensjonen om Biologisk Mangfold og Handelsrelaterte Aspekter ved Immaterielle Rettigheter (TRIPs), der blant annet patenter er sentralt. Internasjonale fora blir hevdet å åpne for nye muligheter for sosiale bevegelser. Når det gjelder begge disse regimene er det rimelig å anta at interessegrupper ville dannes i forhold til å ivareta egne eller interesser på vegne av andre i forbindelse med påkrevde endringer i forhold til de to internasjonale regimene.
Kampanjen ble lansert av en koalisjon som foruten Vandana Shivas organisasjon bestod av to bondeorganisasjoner og NGO’er som det synes som om hadde spesifikk kompetanse om tradisjonell kunnskap. Den nasjonale kampanjen synes i første rekke å ha blitt lansert i forhold til å påvirke nasjonalt. I tillegg til bondeorganisasjonene var dette i første rekke NGO’er som hadde tradisjonell kunnskap som spesialområde og dermed bidro med kunnskap om dette til materialet som ble utarbeidet i arbeidet med å lansere kampanjen. Materialet viser også at flere NGO’er ble etablert og engasjerte seg spesielt i forhold til disse problemstillingene i India, men at disse ikke inngikk noe samarbeid med Neemkampanjen i forhold til å støtte opp om kampanjen.
I forlengelsen av den nasjonale kampanjen til den internasjonale arena ser vi et resultat av en koalisjon som ble dannet mellom i første rekke Vandana Shiva og NGO’er fra flere land. Dette er et eksempel på at politiske muligheter med basis i overnasjonale lag åpner for samarbeid mellom NGO’er på tvers av landegrenser. I denne kampanjen var de konkrete nasjonale problemstillingene i India inkludert, men disse var også trukket opp på et internasjonalt nivå og kampanjen ble lansert som starten på noe større. I motsetning til det vi så i den nasjonale kampanjen, synes det som om det i den internasjonale kampanjen var NGO’er som jobbet med denne type problemstillinger til daglig som utgjorde den gruppen som gjennomførte denne kampanjen.
Mobiliseringsstrukturene innebærer at den gruppen som definerer en politisk mulighet er tilstrekkelig organisert og innehar de nødvendige ressursene til å fremskaffe handling. Ressurser i denne sammenheng er for det første kunnskap om og initiativ til å starte en bevegelse, adgang til nettverk og samarbeidspartnere for å spre informasjon og skape et bredere grunnlag for støtte og de konkrete mobiliseringstiltakene som ble benyttet for å oppnå støtte om bevegelsens målsetninger.
Neemkampanjen i India ble dannet på bakgrunn av en koalisjon på 6 NGO’er, der disse brakte med seg ulik kompetanse og dermed ulike ressurser i forhold til å lansere denne kampanjen og å oppnå støtte omkring kampanjen. Bortsett fra bondeorganisasjonene som inkluderte neem i sine demonstrasjoner er det lite som tyder på at de øvrige NGO’ene bidro med noe utover det vi har sett i det skriftlige materialet utgitt forhold til kampanjen og det de har bidratt med i forhold til å gjennomføre underskriftskampanjen. Det er heller ikke noe som tyder på at disse NGO’ene jobbet spesifikt med problemstillinger knyttet til KBM og TRIPs utover det de bidro med i denne kampanjen.
De NGO’ene og bevegelsene som arbeidet med samme type problemstillinger I India valgte av ulike årsaker ikke å bidra med informasjon og annet materiale i denne kampanjen I denne gruppen ser vi derimot en motstand som kampanjen, der de publiserer materiale som tildels går hardt ut mot kampanjen og innholdet i denne.
I arbeidet med å lansere kampanjen internasjonalt ser vi at en stor gruppe NGO’er ble mobilisert til dette arbeidet. Den internasjonale kampanjen var en oppfølger av den nasjonale kampanjen i India og er et eksempel på at initiativtakerne i India har lykkes i å mobilisere NGO’er og å forme koalisjoner med andre organisasjoner, denne gangen internasjonalt.
Den ideologiske orienteringen sier noe om innholdet, eller budskapet i en mobilisering. Det hevdes at sosiale bevegelser er aktører som aktivt er med på å forme hendelser og betingelser, og dermed er produsenter av meninger og ideer. Teorien om ideologiske rammer er et teoretisk bidrag som identifiserer faktorer som innvirker på mobiliseringspotensialet og aktiv deltakelse i en sosial bevegelse.
Analysen har vist at det teoretiske rammeverket appellerte til den gruppen som arbeidet med spørsmål knyttet til KBM og TRIPs internasjonalt. NGO’ene som ble presentert som initiativtakere til den internasjonale kampanjen har benyttet seg av det materialet som ble produsert i forbindelse med den nasjonale kampanjen, og benyttet dette for å skape oppslutning om og oppmerksomhet omkring problematikken omkring biologisk mangfold og rettigheter til dette. Dette materialet vare relatert til nasjonale og lokale forhold i India. Kritikken mot kampanjene har i første rekke kommet fra de nasjonale NGO’ene som arbeidet med disse problemstillingene i India. Et grunnleggende forskjellig syn på patenter og et annet syn på hva som ligger i begrepet utvikling er nok en av årsakene til at de ikke støttet kampanjen. Men, det synes som om en annen tilnærming til problemet og mer inngående kjennskap til nasjonale og lokale forhold er hovedårsaken til at de valgte å ikke støtte kampanjen, men derimot gikk ut og kritiserte den.
På bakgrunn av den analysen jeg har foretatt synes det som om neemtreet på den internasjonale arena ble ansett for å være et godt symbol på denne kampen. Dette kommer til syne i forhold til den gruppe NGO’er som engasjerte seg sterkt i denne kampanjen og som bidro med sine ressurser i forhold til å lansere og gjennomføre den. Resultatet fra underskriftskampanjen viser også at det internasjonalt var oppslutning om denne kampanjen og kampanjens målsetninger. Nasjonalt i India oppnådde kampanjen et stort antall underskrifter, men det er også flere som har gått ut og kritisert denne kampanjen i India. De er enige i at problemstillingene kampanjen tok opp er viktige, at neemtreet er velkjent i India og at kunnskap knyttet til dette er noe som bør ivaretas og benyttes. Det de derimot har kritisert er påstander kampanjens initiativtakere har kommet med som kan knyttes direkte til nasjonale og lokale forhold. Derfor synes det som om neemtreet for denne gruppen ikke er det symbolet som det ble lansert som i Neemkampanjen. | nor |