Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:37:58Z
dc.date.available2013-03-12T09:37:58Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-04-10en_US
dc.identifier.citationMoen, Anette. Hvorfor har ikke småbedrifter bedriftshelsetjeneste?. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15672
dc.description.abstractI denne oppgaven har jeg undersøkt hvorfor småbedrifter ikke har bedriftshelsetjeneste. 97 % av alle bedrifter i Norge er bedrifter med mindre enn 50 ansatte, og hele 80 % av alle bedrifter i Norge har mindre enn 10 ansatte. Det er få småbedrifter tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Av de bedrifter i Norge som er lovpålagt å ha bedriftshelsetjeneste, er 67 % av disse mikrobedrifter. Men mens mellomstore og store bedrifter i hovedsak følger lovpålegget, gjør ikke små – og mikrobedriftene dette. I 2001 kom en offentlig rapport som viste at omtrent 106.500 av 136.500 ansatte i mikrobedrifter som burde hatt bedriftshelsetjeneste, ikke har det. Allikevel er det lite forskning på småbedrifter og deres arbeidsmiljø. Denne oppgaven er skrevet etter forespørsel fra Statens Arbeidsmiljø og fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten, for å få økt kunnskap på området. I Sverige og Danmark har de kommet lenger på området, og funnene i denne oppgaven vil derfor bli sammenlignet med, og bygger på, funn fra disse landene. Ettersom det er småbedriftslederne som foretar beslutningen vedrørende bedriftshelsetjeneste, har jeg intervjuet seks småbedriftsledere i ulike bransjer. To av disse bedriftene er lovpålagt, og en av dem har fulgt lovpålegget. De resterende fire bedriftene er ikke lovpålagt, og har heller ikke tilknytning til bedriftshelsetjeneste. I tillegg har jeg intervjuet en bedriftshelsetjeneste for å se hvordan de jobber mot småbedrifter. Småbedrifter defineres i denne oppgaven etter internasjonal standard, med mindre enn 50 ansatte. Men jeg har etterstrebet å intervjue bedrifter med mindre enn 15 ansatte ettersom de fleste småbedrifter i Norge har langt færre enn 50 ansatte. I analysen trekkes det frem fire forhold jeg anser å være med på å forklare hvorfor småbedrifter ikke har bedriftshelsetjeneste. Egenskaper ved småbedriftslederen, småbedriftslederens beslutningsstil, småbedrifters organisasjonsstruktur, og selve systemet som småbedrifter og bedriftshelsetjenesten er en del av. Disse skal samlet gi en forståelse av hvorfor småbedrifter tar de beslutningene de tar, omkring arbeidsmiljø. Når det gjelder småbedriftsledernes personlige egenskaper, finner jeg at personlighet ikke er bestemmende for hvordan arbeidsmiljøbeslutninger tas. Derimot har småbedriftsledere mangelfull kompetanse om arbeidsmiljø, og forstår arbeidsmiljø på en annen måte enn arbeidsmiljøekspertene og bedriftshelsetjenesten gjør. Når de ikke opplever arbeidsmiljø på samme måte som bedriftshelsetjenesten, ser de ikke behovet for å tilknytte seg. De forstår heller ikke bedriftshelsetjenestens fagterminologi, noe som fører til misforståelser. Disse forholdene påvirker hvordan småbedriftslederne tar beslutninger, sammen med det tidspresset de har. Småbedriftslederen har mange arbeidsoppgaver og ut fra hans forståelse av bedriftens arbeidsmiljø er det rasjonelt å bruke lite tid på dette. Småbedriftslederne er preget av å være praktiske før strategiske, noe som forklarer hvorfor forebyggende arbeidsmiljø sjeldent står på deres agenda. Småbedrifter har en organisasjonsstruktur som er enkel. Det er som oftest en leder og en arbeidskjerne. Dette betyr at administrasjon og ledelse er noe lederen tar seg av alene. Med mange arbeidsoppgaver og en hektisk arbeidshverdag fører dette til at arbeidsmiljø nedprioriteres. Beslutninger tas fortløpende, og planlegging skjer sjeldent. Det er den daglige driften som er i fokus. Det er i tillegg et omfattende regelverk om arbeidsmiljø som småbedrifter må sette seg inn i. Bedriftshelsetjenesten markedsfører seg ikke mot småbedrifter, ettersom de er ulønnsomme for dem. Dermed blir det opp til småbedriftene å sette seg inn i hva de kan oppnå ved å tilknytte seg bedriftshelsetjeneste. Når de mangler kunnskap på området, har de ikke forutsetning for å se nytten av bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynet, som er organet som kontrollerer om lovpålegget følges, har i tillegg ikke kapasitet til å kontrollere alle småbedrifter. Dette medfører at lovpålegget ikke fungerer som en pådriver for småbedriftene. Bedriftshelsetjeneste ses på som noe de pålegges og som de ikke ser verdien av. Derfor velger småbedrifter å ikke tilknytte seg bedriftshelsetjeneste.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHvorfor har ikke småbedrifter bedriftshelsetjeneste? : en kvalitativ undersøkelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-01-07en_US
dc.creator.authorMoen, Anetteen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moen, Anette&rft.title=Hvorfor har ikke småbedrifter bedriftshelsetjeneste?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-17285en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo55989en_US
dc.contributor.supervisorTrygve Gulbrandsenen_US
dc.identifier.bibsys08002579xen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15672/2/Moen_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata