"Når ingen ser deg og du slipper å se dem i øya" : sex på nettet

Abstract

Denne oppgaven handler om chatting og selvpresentasjon. Når du logger deg på en chattekanal på internett vet de andre chatterne i utgangspunktet ikke noe om hvem du er og hva du er ute etter. Et kjennetegn ved chatting er altså at aktørene er anonyme for hverandre. De kan ikke observere og tolke hverandres ansiktsuttrykk, kroppsspråk, gester, lyder og lukter. De har heller ikke klær, smykker, hårfrisyre og stil og presentere seg gjennom. Når chatterne skal presentere seg for hverandre, mangler de altså mange av sine vanlige selvpresentasjonssymboler. Det meste av informasjonen formidles dermed gjennom skrift. Anonymiteten medfører utfordringer når det gjelder å finne ut av hvem de andre chatterne er. Chatternes selvpresentasjoner kan delvis forstås som et uttrykk for hvordan de håndterer denne risikoen og for hvordan de går frem når de skal etablere tillit i relasjonene med de andre chatterne. Sexprat er tema i intervjuene. Jeg hadde en forforståelse av at sex er et vanlig samtaletema når ungdom chatter. Intervjuene har bekreftet dette. Sexprat på nettet er situasjoner der graden av selvutlevering høy, og dermed også risikoen for å tape ansikt høy. Hovedfokus i oppgaven er å undersøke hvordan ungdom som chatter presenterer seg for hverandre under de betingelsene som gjelder når kommunikasjonen foregår under anonymitet, og i de forskjellige situasjonene som oppstår i chatterommene. Flere av ungdommene i intervjumaterialet beskrev chattearenaen som en annen verden. Anonymiteten i chatterommene gir større handlingsrom. På den annen side gir det utvidete handlingsrommet også muligheter for å være frekke eller lyve. Anonymiteten kan dermed også være en kilde til risiko for ungdommene. Hvordan ungdommene presenterer seg, hvilke symboler de tar i bruk i selvpresentasjonen og i arbeidet med å finne ut hvem de andre er, og hvordan disse selvpresentasjonene virker tilbake på situasjonene som oppstår på chatten, er tema for analysen av intervjuene. Et viktig empirisk funn er at ungdommene raskt definerer nye bekjentskaper på chatten som venner, og at dette har konsekvenser for hvordan de chatter. Spørsmålet om hvordan man presenterer seg som en venn på chatten er derfor sentralt i analysen. Jeg er interessert i hvilke symboler som tas i bruk og i hvordan dette får konsekvenser for samhandlingen. Studien er basert på kvalitative intervjuer av åtte ungdom i alderen 16-19 år som alle har erfaringer med å chatte. I tillegg inngår egne chatteerfaringer i datamaterialet. Disse erfaringene har fungert som nyttig bakgrunnskunnskap om feltet. Andre steder lar jeg erfaringene mine inngå direkte i datamaterialet. Der det er relevant og samtidig forskningsetisk forsvarlig gjengis direkte utdrag og sitater av dette materialet. Den teoretiske tilnærmingen til materialet er symbolsk interaksjonistisk. Det vil si at jeg legger vekt på hvilke symboler chatterne tar i bruk i samhandlingen med de andre chatterne. Oppgaven har en konstruktivistisk forståelse av selvet. Det betyr at selvet forstås som sosialt konstruert i spesifikke situasjoner, og ikke løsrevet fra den konteksten det presenteres i. Den mikrointeraksjonistisk orienterte Erving Goffman er sentral i hele analysen. Hans begrepsapparat har vist seg fruktbart i forståelsen av chatting som kommunikasjonsform.