Å legge perler og å bygge romskip : en kvalitativ studie av samhandling mellom barn i en skolefritidsordning

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie av barns samhandling ved en skolefritidsordning. Hovedfokuset i oppgaven er på samarbeids- og konkurransepregede samhandlingssituasjoner. Samtidig tar studien også for seg hva disse typene samhandling betyr for sosialisering og relasjoner mellom barna ved skolefritidsordningen.

Temaet i oppgaven belyses ved hjelp av eget empirisk datamateriale. Dette materialet er samlet inn ved en skolefritidsordning på Østlandet. Hovedmetoden for datainnsamling er observasjon. I metodekapittelet i oppgaven diskuteres blant annet fruktbarheten av å gjøre observasjon, sett i lys av studiens tematikk og problemstilling. I tillegg reflekteres det over oppgaveforfatterens egen tilnærming til feltet, på bakgrunn av andre kvalitative studier. Både norske og utenlandske studier brukes som utgangspunkt for refleksjonen. Sentrale navn i forbindelse med metoden er Katrine Fangen, David Silverman og Harold Garfinkel.

Metodekapittelet rommer også betraktninger knyttet til det å observere og studere barn, samt refleksjoner knyttet til observasjon som metode i forhold til andre metoder. Det vies noe plass til tanker rundt hva slags innsikter observasjon som metode kan gi, og oppgaveforfatterens opplevelse av dette.

Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven kan sies å være teori med fokus på mikroprosesser. Teorien som anvendes i oppgaven presenteres i et eget teorikapittel.

Symbolsk interaksjonistisk sosiologisk og sosialpsykologisk teori slik den er kjent fra for eksempel Chicagoskolen, fungerer som et utgangspunkt. Denne teoritradisjonen er kjent for å ha et spesielt fokus på samhandling ansikt til ansikt i små grupper. Generelt kan disse teoriene kalles konsensusorienterte. George Herbert Mead og Erving Goffman er sentrale navn i forbindelse med teorianvendelsen i oppgaven.

I tillegg knyttes begreper fra Pierre Bourdieu til det empiriske materialet. Bourdieu brukes for å nyansere analysen noe, og for å kunne se alternative forklaringer på funnene. Et videre poeng er at Bourdieu i utgangspunktet kan sees som en konfliktorientert sosiolog. Kontrasten mellom for eksempel Mead og Goffman som konsensusorienterte og Bourdieu som konfliktorientert er interessant, og bidrar til at empirien kan sees fra ulike innfallsvinkler.

Relevant norsk sosiologi anvendes også som teoretiske perspektiver i analysen. Ivar Frønes og Randi Wærdahl er sentrale navn i tilknytning til dette. I tillegg brukes også forståelser fra Terje Ogden og Gunn Imsen som grep for å nyansere anvendelsen av en del begreper. Selve analysen dreier seg rundt konkurranse- og samarbeidspregede situasjoner i samhandlingsprosesser mellom barn. I tillegg diskuteres det hvorvidt konkurrering og samarbeid kan forstås i sammenheng med hverandre, eller som ulike utslag av forholdsvis like prosesser. I tillegg til dette vies det plass til betydningen av den enkelte aktørs arbeid med å plassere seg i de observerte situasjonene. Dette kan kalles arbeidet med å passe inn akkurat passe. Sistnevnte analytiske funn settes i forhold til konkurreringen og samarbeidet mellom barna.

I siste del av oppgaven vies det plass til å diskutere betydningen av den analyserte samhandlingen for faktorer som sosialisering, relasjoner mellom aktørene og de sosiale nettverkene. I tillegg diskuteres det hvordan disse faktorene igjen kan tenkes å påvirke samhandlingen mellom barna.

Skolefritidsordningen som sosial arena blir også trukket inn mot slutten, som et element å ta hensyn til i forbindelse med samhandlingen. Det vies plass til en diskusjon i tilknytning til hvilken rolle skolefritidsordningen som sosial arena spiller for sosiale nettverk, relasjoner og samhandling. Avslutningsvis foreslås det hvordan studiens funn kan være overførbare til andre sosiale arenaer enn skolefritidsordningen. Det gjøres også refleksjoner i tilknytning til hva studien ikke tar opp, og hvilke mulige implikasjoner dette har.