Abstract
Fortellinger om seksualitet omgir oss daglig i aviser, selvhjelpslitteratur, ukeblader, internettspalter i kategorien ”sex og samliv”, og ikke minst innenfor kunst, politikk, populærkultur, og i akademia. Til tross for at filmen av mange regnes for å være et av de viktigste mediene fortellinger formidles i det 21.århundret, har sosiologer lenge nølt med å gå filmen i sømmene og se hva den kan fortelle oss. Dette ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg undersøker hvilke fortellinger om kjønn og seksualitet som kommer til uttrykk i utvalgte amerikanske filmer. Fortellinger forstår jeg som formidlere av kulturelle mønstre som vi orienterer oss etter. Fortellinger om kjønn og seksualitet er med på å gi muligheter og begrensninger for vår seksuelle utfoldelse og de er med på å forme identitet. Det er derfor viktig å få kunnskap om fortellinger. Fordelen med å bruke populærkulturelle uttrykksformer i en sosiologisk analyse er at de ofte setter mønstre i vår kultur på spissen. I denne oppgaven analyserer jeg filmene American Beauty, Heavy, Secretary og 9 ½ Weeks, som alle handler om seksualitet på ulike vis.
Det teoretiske rammeverket i denne oppgaven er nøkkelfortellinger om den kvinnelige og mannlige seksualiteten og teorier om maskulinitet og feminitet. Jonas Liliequists begrep om umannlighet og Michael Kimmels redegjørelser for truet maskulinitet og kjønnskapital står sentralt i min tilnærming. Jeg argumenterer for at tilsvarende teorier om kvinneligheten og ”ukvinneligheten” ikke er representert i sosiologisk forskning. Teorier om kjærlighet, intimitet og relasjoner danner derfor utgangspunktet for å forstå kvinnene og den kvinnelige seksualiteten i mitt materiale.
Jeg analyserer filmene ved å ta utgangspunkt i fire elementer i karakterens utvikling: karakterenes problem, deres mål og strategi for å nå målet, omgivelsenes reaksjoner og hvorvidt karakterene lyktes i sine prosjekter. Disse elementene har vært styrende for både presentasjonene av filmene og for den videre analysen. På denne måten fanger jeg filmens plot og framdrift samtidig som jeg får frem karakterenes muligheter og begrensninger. Denne informasjonen står sentralt i analysen.
Analysen består av to hoveddeler. I den første delen undersøker jeg hvilke fortellinger om kjønn og seksualitet som kommer til utrykk i de utvalgte filmene. Jeg finner fire forskjellige fortellinger. En fortelling handler om en umoden og gutteaktig seksualitet, frikoblet fra intimitet og kjærlighet. Denne seksualitetens drivkraft er ikke lyst, men snarere søken etter identitet. Fortellingen om skam og seksuell ensomhet er preget av den marginaliserte mannens manglende begjær. Fortellingen om S&M i eventyrland tar en ”mørk” seksualitet fram i lyset og kobler den kvinnelige seksualiteten til et frigjøringsprosjekt. Den siste fortellingen handler om en mørk og destruktiv undergrunnsseksualitet, som kobler den kvinnelige seksualiteten til destruktiv underkastelse. Her fremstår den ”mørke” seksualiteten som truende.
I den andre hoveddelen undersøker jeg hvilken maskulinitet som kommer til uttrykk i filmene, og om det er mulig å finne spor av den nye fortellingen om den frigjorte kvinnelige seksualiteten i filmene. Maskuliniteten som kommer til uttrykk i disse filmene er først og fremst en truet maskulinitet. Det blir klart at det finnes visse krav som må innfris for å være mann nok. Mennene i materialet mitt mangler kjønnskapital, og dette begrenser deres muligheter til å uttrykke og oppleve seksuelt begjær. Det blir derfor sentralt for disse mennene å gjenopprette verdien som mann. Når det gjelder den nye fortellingen om den frigjorte kvinnelige seksualiteten, finner jeg denne nye fortellingen i en gammel bekledning. Forutsetningen for at den kvinnelige seksualiteten skal som fremstå som en sunn, god, meningsfull og trygg, er at rammen rundt forholdet er preget av gjensidighet og kjærlighet. I disse filmene kommer det til syne en fortelling om den kvinnelige seksualiteten som er grunnleggende relasjonell.
Til slutt i denne oppgaven konkluderer jeg med at mannligheten kan forstås som en gjøren mens kvinneligheten kan forstås som en væren. Dette forklarer hvorfor konstruksjonen av kjønn og seksualitet kretser rundt ulike problemstillinger for kvinnene og mennene i mitt materiale. Mennene kan trues som kjønn og seksualiteten handler i stor grad handler om et identitetsprosjekt – en jakt på mannlighet. Kvinnene i mitt materiale står aldri i fare for å bli mindre kvinner og strategiene de velger går ikke på å bevise og bekrefte en kvinnelighet, men sikre en trygg relasjon – de lengter etter kjærlighet.