| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er forskjeller i sykefravær mellom ulike yrker. Offentlige statistikker viser at det er store variasjoner i sykefravær mellom ulike yrker og næringer, og det er behov for forskning som kan bidra til å forklare disse forskjellene. Lavest fravær har det gjerne vært innen typiske funksjonær- og akademikeryrker, mens typiske arbeideryrker tradisjonelt har hatt det høyeste fraværet (Mastekaasa 1998a). I denne studien vil jeg søke forklaringer på disse variasjonene i sykefravær ved å se på de ulike yrkenes utforming, arbeidsmiljøutfordringer og ulike holdninger til fravær som eksisterer blant medlemmer av de ulike yrkesgruppene.
I denne undersøkelsen brukes data fra StudData, en database basert på spørreskjemaopplysninger, som er samlet inn og administreres av Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo. Dataene omfatter profesjonsutdanningene ved Høyskolen i Oslo, utvalgte utdanninger ved ti andre høyskoler, samt legestudiet ved Universitetet i Oslo. De data som blir benyttet i denne oppgaven (StudData 2-3) er en oppfølgingsundersøkelse av studentene som avsluttet en profesjonsutdanning våren 2001, og som har vært tre år i arbeidslivet. Følgende yrkesgrupper danner grunnlag for analysene i denne oppgaven: lærere, sosialarbeidere, sykepleiere, leger, førskolelærere, fysioterapeuter og ergoterapeuter, tekniske helseyrker, ingeniører, økonomiske og administrative yrker, bibliotek- og informasjonsyrker og journalister. I første del av analysene beskrives enhetene ved hjelp av frekvensfordelinger og krysstabeller, og det lages indekser for ulike arbeidsmiljø- og holdningsfaktorer. Jeg opererer med tre mål på sykefravær, henholdsvis samlet, kort og langt sykefravær. Til hovedanalysene benyttes separate logistiske regresjonsanalyser for hvert av målene på sykefravær. Det viser seg at det er det lange sykefraværet som gir statistisk signifikante forskjeller mellom yrkesgruppene. Jeg går derfor videre med analysene av det lange sykefraværet, og lager nye modeller som inkluderer indeksene nevnt over.
I oppgaven diskuteres ulike teorier som kan bidra til å forklare hvorfor noen yrker har et større omfang av sykefravær enn andre yrker. Hvert yrke vil ha sin egen arbeidsmiljøprofil, en sammensetning av ulike arbeidsmiljøfaktorer som er spesiell for det enkelte yrket. Enkelte arbeidsmiljøprofiler vil være mer belastende enn andre (Abrahamsen 1986a). Det er naturlig å tenke seg at variasjoner i fysisk slit og psykisk stress mellom yrker kan bidra til at visse yrker er preget av mer sykdomsfremkallende arbeidsmiljøforhold enn andre. Tanken bak ulike stressteorier er blant annet å avdekke forhold (her; forhold ved arbeidet) som kan bidra til stressrelaterte sykdommer. Karasek og Theorells (1979, 1990) krav- og kontrollmodell vil være sentral for diskusjonen rundt hvilke sider ved arbeidssituasjonen som i særlig grad kan være stressende og dermed sykdomsfremmende. Det er her kombinasjonen høye krav og lav grad av autonomi i arbeidsutførelsen som i følge deres teori vil kunne medføre en spesielt negativ påkjenning, som på sikt kan være sykdomsfremkallende.
Det diskuteres også hvorvidt ulike fraværskulturer kan bidra til forskjellene i sykefravær mellom yrker. Holdninger og praksis på en arbeidsplass eller i en organisasjon, kan tenkes å påvirke det totale fraværet. Engasjement i forhold til organisasjonen (organizational commitment) er et annet forhold som kan tenkes å påvirke nivået av sykefravær. Når et individ i sterk grad identifiserer seg med bedriftens verdier, vil bedriftens mål og individets egne ønsker kunne være mer sammenfallende, og en vil dermed tenkes ha en lavere tilbøyelighet for fravær. Et annet forhold som også diskuteres er hvilken rolle altruistiske jobbverdier har for sykefravær.
Resultatene fra analysene viste at de arbeids- og holdningsfaktorene jeg tester ikke kan bidra til å forklare variasjonen i sykefravær mellom yrker. Flere av disse forholdene kan allikevel bidra til å forklare sykefraværsnivået. Det viser seg at økte krav øker sannsynligheten for langt sykefravær. Dette samsvarer med hva en kan forvente ut i fra tidligere forskning rundt begrepene stress og påkjenninger. Det viser seg imidlertid at autonomi i arbeidet ikke gir noe signifikant forklaringsbidrag til sykefraværsnivået. Jeg tester også samspillseffekten mellom krav og kontroll som en kan forvente ut i fra Karasek og Theorells teori, men ei heller denne faktoren kan bidra til å forklare sykefraværsnivået i mitt materiale. Hvilken mening man kan tillegge disse resultatene blir drøftet avslutningsvis. Videre viser analysene at økt sosial støtte reduserer sannsynligheten for sykefravær. Et inkluderende arbeidsmiljø, i form av støtte fra kollegaer og ledere, ser altså ut til å ha betydning for sykefraværet. Sterkere engasjement i forhold til organisasjonen henger sammen med lavere tilbøyelighet til langtidsfravær, mens sterkere altruistiske jobbverdier ser ut til å føre til et høyere sykefravær. Ansatte som identifiserer seg med bedriftens verdier, og som er villige til å gjøre en ekstra innsats for denne bedriften, har lavere tendens til langtidsfravær enn de som i lavere grad rapporterer et slikt engasjement. Mulige forklaringer på at personer med sterke altruistiske jobbverdier har større tilbøyelighet til sykefravær blir drøftet sammen med de andre resultatene fra analysene i oppgavens siste kapittel. | nor |