| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om rekrutteringsmønsteret til elitestillinger i det norske næringslivet og undersøker om sosial bakgrunn og egen utdanning har ulik effekt for kvinners og menns muligheter til å oppnå slike stillinger. Det har tidligere vært forsket mye på hvordan kjønn, sosial bakgrunn og egen utdanning påvirker dette rekrutteringsmønsteret, og man vet derfor en god del om hvordan disse faktorene virker hver for seg. I forskning på betydningen av sosial bakgrunn og egen utdanning har man gjerne gått ut fra at disse faktorene virker likt for kvinner og menn og i forskning på kjønnsforskjeller i lederstillinger har man i liten grad tatt hensyn til om kvinner og menn i lederstillinger har ulik sosial bakgrunn og ulik utdanning. Det har med andre ord vært lite forskning på hvordan sosial bakgrunn, egen utdanning og kjønn virker sammen, noe denne oppgaven undersøker. Oppgaven presenterer teorier og hypoteser om hvordan disse sammenhengene kan tenkes å være. Hypotesene er hovedsaklig formulert ut fra en tanke om at det er vanskeligere for kvinner å oppnå elitestillinger i næringslivet, at kvinner derfor har større behov for de fordelene høy sosial bakgrunn og høy utdanning gir, og at disse faktorene derfor vil ha større betydning for kvinner enn menn. Oppgaven er en del av prosjektet ”Educational Careers” ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og bygger på registerdata som er satt sammen av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra dette prosjektet.
Elitestillinger i denne oppgaven defineres ved hjelp av ens yrkesposisjon der elitekategorien i utgangspunktet omfatter alle typer direktører i privat sektor etter SSBs standard for yrkesklassifisering (SSB1998). Dette er en ganske bred elitedefinisjon, som også omfatter mellomledere i større bedrifter og toppledere i små bedrifter. Siden det kan tenkes at sammenhengene mellom sosial bakgrunn, egen utdanning, kjønn og eliterekruttering påvirkes av hvordan eliten er definert, opereres det også med to mer restriktive elitekategorier. Den ene av disse kategoriene omfatter kun administrerende direktører, mens den andre består av direktører i de 25 % største bedriftene i utvalget. I oppgaven brukes logistiske regresjonsanalyser som sammenligner sannsynligheten for å ha elitestillinger med sannsynligheten for å ikke ha slike stillinger og hvordan dette påvirkes av sosial bakgrunn og egen utdanning for kvinner og menn. Effekten av sosial bakgrunn måles ved hjelp av foreldrenes inntekt og utdanning. I tillegg til å undersøke effekten av foreldrenes utdanningsnivå og eget utdanningsnivå, vil oppgaven også undersøke effekten av såkalte ”eliteutdanningstyper”, altså effekten å være siviløkonom, jurist eller sivilingeniør samt effekten av å ha en forelder med en av disse utdanningstypene. Disse utdanningstypene regnes som særlig relevante for å oppnå direktørstillinger i næringslivet. Oppgaven undersøker både effekten av foreldrenes sosiale posisjon sett samlet og effektene av mors og fars sosiale posisjon sett separat.
Analysene viser at sosial bakgrunn har omtrent lik betydning for kvinners og menns muligheter til å oppnå direktørstillinger generelt, både når en tar hensyn til eget utdanningsnivå og når dette utelates fra analysene. Egen utdanning ser ut til å ha større betydning for kvinner enn menn, særlig dersom man sammenligner kvinnelige og mannlige siviløkonomer. Dette er også tilfellet ved rekruttering til direktørstillinger i store bedrifter, og i disse analysene er forskjellene mellom kvinner og menn med høy og relevant utdanning større enn ved rekruttering til direktørstillinger generelt. Ved rekruttering til administrerende direktører har både eget utdanningsnivå, siviløkonomutdanning og sosial bakgrunn større betydning for menn enn for kvinner. Ved rekruttering til direktørstillinger generelt, har fars sosiale posisjon større betydning for menn enn mors sosiale posisjon. For kvinner, har mors og fars sosiale posisjon omtrent lik betydning. I tillegg har fars sosiale posisjon større betydning for menn, mens mors sosiale posisjon har omtrent lik betydning for menn og kvinner. Både ved rekruttering til elitestillinger generelt og til begge de snevrere elitekategoriene har egen utdanning større betydning enn sosial bakgrunn. Den direkte effekten av høy sosial bakgrunn, er likevel signifikant for både kvinner og menn når man tar hensyn til egen utdanning. Sosial bakgrunn har også en indirekte effekt gjennom egen utdanning, der barn av foreldre med høy inntekt og høy sosial posisjon oftere velger utdanninger som fører frem til direktørstillinger i næringslivet.
Resultatene tyder på at sosiale lukningsmekanismer, i form av fordeler man oppnår ved å ha foreldre med høy inntekt og høy inntekt, virker likt for kvinner og menn ved rekruttering til direktørstillinger i næringslivet. Meritokratiske seleksjonsprinsipper, i form av seleksjon etter egne prestasjoner målt som egen utdanning, ser derimot ut til å ha noe større betydning for kvinner enn menn. Ved rekruttering til administrerende direktører ser både sosiale lukningsmekanismer og meritokratiske seleksjonsprinsipper ut til å ha større betydning for menn enn kvinner. | nor |