Karakterforskjeller i den norske videregående skolen : betydningen av elevenes sosiale bakgrunn

Abstract

Temaet i denne oppgaven er karakterforskjellene innad i, og på tvers av, ulike fag i den norske videregående skolen. Flere studier har forsøkt å lede både rekrutterings- og prestasjonsforskjeller i skolen tilbake til elevenes sosiale bakgrunn. Mange av disse har jobbet ut fra en hypotese som tilsier at elever med høyt utdannende foreldre både vil oppnå bedre resultater, og i større grad ta høyere utdannelse, enn barn med lavt utdannede foreldre. Implisitt i en slik tilnærming ligger det en antakelse om at foreldrenes utdannelsesnivå har like stor betydning for elevenes prestasjoner uavhengig av hvilket fag man ser på. Følgelig vil man for eksempel vente at det å ha en far med forskerutdannelse i historie vil ha samme effekt på barnets prestasjoner i matematikk, som hvis barnet hadde en far med forskerutdannelse i matematikk. I denne oppgaven undersøker jeg betydningen av elevenes sosiale bakgrunn med henhold til deres prestasjoner i de tre kjernefagene matematikk, engelsk og norsk. Videre argumenter jeg for at man ved studier av karakterforskjeller også må inkludere et mål på foreldrenes fagspesifikke kompetanse dersom man ser på bestemte fag.

Oppgaven er skrevet som en del av prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification, and Transition to Work” ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Det benyttes registerdata satt sammen av Statistisk sentralbyrå for å besvare problemstilling, og datasettet oppgaven bygger på inneholder informasjon om alle avgangselevene ved de videregående skolene i Norge, allmennfaglig studieretning, i perioden 2002-2004.

I oppgavens analyser er elevenes skoleprestasjoner målt ved midtkarakter i de ulike fagene. Dette innebærer at det i de tilfeller der elevene har registrert både standpunkt- og eksamenskarakter opereres med et mål som tar utgangspunkt i gjennomsnittet av disse karakterene. I første empirikapittel undersøkes elevenes karakterutvikling fra fullført grunnskole til fullført videregående skole med utgangspunkt i foreldrenes utdannelsesnivå. Deretter beskrives karakterforskjellene i matematikk og engelsk blant de elevene som har valgt fordypning i disse fagene, samt betydningen av foreldrenes utdannelsesnivå på tvers av disse fagene. I andre empirikapittel undersøkes karakterforskjellene i matematikk og engelsk blant de elevene som har valgt fordypning i disse fagene, samt blant alle elever i norsk hovedmål. Fokuset i dette kapitlet er å beskrive betydningen av å ha foreldre med realfagskompetanse med henhold til elevenes prestasjoner i henholdsvis matematikk, og språk- eller pedagogisk kompetanse når det gjelder elevenes prestasjoner i engelsk og norsk hovedmål.

Når det gjelder betydningen av foreldrenes utdannelsesnivå finner vi i analysene en betydelig effekt av foreldrenes utdannelsesnivå i alle de tre kjernefagene. Effekten av foreldrenes utdanningsnivå øker i takt med økt nivå. Videre er tendensen at effekten øker for hvert trinn på videregående uavhengig av hvilket utdanningsnivå foreldrene har. Denne sammenhengen fremtrer også i analysen av elevenes prestasjoner på ungdomsskolen i forhold til videregående. Dess høyere opp i utdanningssystemet elevene kommer, dess større betydningen har altså foreldrenes utdanningsnivå.

I forhold til betydningen av foreldrenes fagspesifikke kompetanse finner vi en markant effekt i matematikk, engelsk og norsk. Også her er sammenhengen den at effekten øker etter hvert som elevene beveger seg oppover i utdanningssystemet. Videre ser vi at effekten av foreldrenes utdanningsnivå reduseres når vi også kontrollerer for deres fagspesifikke kompetanse. Effekten av foreldrenes utdanningsnivå er imidlertid fremdeles svært sterk.

Hovedkonklusjonen er at elevenes sosiale bakgrunn har stor betydning for deres skoleprestasjoner i den videregående skole, og at foreldrenes fagspesifikke kompetanse forklarer en markant del av forskjellene mellom elevene i bestemte fag.