| dc.description.abstract | Oppgaven er kvalitativ studie av ti rekreasjonelle cannabisbrukere med utgangspunkt i deres opplevelse og forståelse av egen bruk. Metoden som er brukt er dybdeintervju som grunnlag for en tematisk analyse. Bakgrunnen for valg av tema var at det både i narkotikadebatten og narkotikaforskningen er vanlig å fokusere på de rusbrukerne som får problemer på grunn av rusbruken, mens de såkalte "ressurssterke" brukerne sjeldent blir utforsket. Jeg ønsket derfor å fokusere på de brukerne som brukte cannabis på fritiden, ved siden av jobb eller utdanning, og som tilsynelatende var velfungerende i samfunnet.
Den overordnede problemstillingen er: Hvordan oppleves det å være rekreasjonell cannabisbruker? For å utforske denne fokuseres det på hvordan bruken foregår og forstås, hvilken innvirkning den har på sosiale relasjoner og hvordan den legitimeres. Den gjennomgående tråden er koblingen mellom identitet, ritualer og sosiale relasjoner. For å belyse dette benytter jeg teoretiske bidrag fra blant andre Erving Goffman, Norman Zinberg, Howard Becker og Michel Foucault.
Utvalget foretrakk cannabis fremfor andre rusmidler på grunn av selve rusopplevelsen og på grunn av deres oppfatning av risikoen ved cannabisbruk. De ruseffektene som brukerne satt mest pris på var knyttet til avslapning, intensivering av opplevelser og en stigning i humøret. Det viste seg at mine informanter forsøkte å holde bruken innenfor et løst definert moderasjonsideal. Dette inneholdt en rekke regler og ritualer for å unngå at rusbruken skulle ha negative konsekvenser på deres plikter og relasjoner, i tillegg til å redusere sjansen for ubehagelige rusopplevelser. Det var imidlertid ikke alltid de klarte å leve opp til dette idealet og når de brøt regler for bruken kunne det gi seg utslag i dårlig samvittighet, usikkerhet rundt synet på egen bruk eller endringer i rusmønster.
Utvalget benyttet cannabis på en hverdagslig måte, ved at de vanligvis søkte en moderat grad av rus som de kombinerte med en rekke ulike aktiviteter, som ofte foregikk i det Goffman kaller ”backstageområder”. De sammenlignet derfor bruken med kontinentale drikkemønstre, ved at den tilsynelatende hadde mange av de samme funksjonene. Imidlertid hevdet de at de ble diskriminert i forhold til brukere av alkohol, både av lovverk og i sosial aksept. Dette var en del av konflikten mellom hvordan informantene så sin egen cannabisbruk og hvordan omgivelsene så den. Selv mente de bruken ikke var en viktig del av hvem de var, men de opplevde at deler av omgivelsene overdrev rusbrukens identitetsrolle på en slik måte at den blant annet ble gjort til årsak til negative personlige egenskaper.
Cannabisbruken synes å påvirke informantenes sosiale relasjoner på to måter: som en potensiell kilde til kontakt eller konflikt. I førstnevnte tilfelle, er det et begrenset fellesskap mellom cannabisbrukere og en felles cannabiskultur, kombinert med forbudet mot cannabisbruk, som gjør at cannabisbruken kan skape kontakt mellom brukerne og gi en følelse av å ha noe felles. Utvalget var imidlertid lite villige til å identifisere seg med legaliseringsbevegelsen og de cannabisbrukerne som de hevdet dyrket en identitet knyttet til cannabis. I motsetning til i Howard Beckers studie av marihuanarøykere (”Outsiders”) holdt mine informanter i liten grad bruken skjult for omgivelsene, siden de sjeldent opplevde negative reaksjoner på bruken. De skjulte imidlertid bruken i visse situasjoner der de hadde noe å tape på å bli avslørt, for eksempel karrieremuligheter. Flere informanter hadde imidlertid opplevd at cannabisbruken kunne være grunnlag for konflikter i nære relasjoner, særlig i parforhold.
Utvalget legitimerte sin rusbruk ved å vise til en annen forståelse av narkotika og misbruk enn den myndighetene opererer med. For eksempel var det flere informanter som så seg selv som avhengige av cannabis, men siden de problematiserte avhengighetsbegrepet, så de ikke på dette som noe negativt. Det som var avgjørende for å vurdere om misbruk fant sted, synes å være rusbrukens innvirkning på brukernes funksjonsevne, og utvalget hadde derfor foretatt ulike former for tester for å undersøke dette. Generelt opplevde de at funksjonsevnen i liten grad ble påvirket, men det var også eksempler på informanter som hadde redusert rusbruken når de opplevde at funksjonsevnen ble svekket. | nor |