| dc.description.abstract | Oppgaven tar utgangspunkt i oppfatningen om at folks verdisyn endres i takt med moderniseringen av samfunnet. Spesielt sentral er Ronald Ingleharts postmaterialismeteori fra boken The Silent Revolution (1977). I følge teorien ga den raske samfunnsutviklingen og den økte materielle levestandarden etterkrigstidens oppvoksende generasjoner et postmaterialistisk verdisyn, og skapte store verdiforskjeller mellom førkrigs- og etterkrigsgenerasjonene. I kjølvannet av Inglehart sin bok oppstod det flere ulike fagdebatter. Av emnene som ble debattert er tre av de særlig relevant for oppgaven. For det første oppsto det uenighet om hvordan verdier best kunne måles, for det andre om aldersforskjellene i verdisyn skyldtes generasjonsutskiftning eller livsfaseforskjeller, og for det tredje om verdiforskjellenes størrelse og karakter.
På bakgrunn av de nevnte fagdebattene undersøker jeg i denne oppgaven: (1) På hvilken måte og i hvilken grad verdiene til ulike aldersgrupper er forskjellige, (2) hvorvidt verdiforskjeller mellom aldersgrupper er et resultat av generasjonseffekter eller livsfaseeffekter? I tillegg til disse to hovedproblemstillingene vil en tredje problemstilling dreie seg om validiteten av måleinstrumentet, Portrait Value Questionnaire (PVQ), for norske forhold. PVQ er et temmelig nytt måleinstrument, utarbeidet av sosialpsykologen Shalom Schwartz, og basert på senere framskritt innen konseptualisering og måling av verdier.
Datamaterialet er hentet fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) samlet inn i 2002/2003. NorLAG er en faglig bred spørreundersøkelse om personer i andre halvdel av livet. Studien er utarbeidet ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og datainnsamlingen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Den delen av studien som blir benyttet i denne oppgaven har et utvalg på 4.169 personer, samtlige født mellom 1922 og 1961, respondentene var med andre ord mellom 40 og 81 år da de ble intervjuet.
Valideringsanalysen av PVQ viser at instrumentet fungerer tett opp mot det teoretisk forventede. Måleinstrumentets to teoretisk funderte dimensjoner samsvarer godt med de to faktorene som kommer ut av en faktoranalyse. En faktorrotasjon av de ulike verdivariablene viser imidlertid at det finnes åpne områder i det todimensjonale verdispekteret, noe som kan tyde på at enkelte verdier er svakt representert i instrumentet.
Grovt sett viser analysene av NorLAG-materialet at det er tydelige verdiforskjeller mellom aldersgruppene langs den ene av målinstrumentets to hoveddimensjoner, konservering–åpenhet for endring. Aldersgruppene i materialet har gjennomgående mer konserveringsorienterte verdier jo eldre de er, og mer endringsorienterte verdier jo yngre de er. Sammenlignet med andre bakgrunnsvariabler som kjønn, utdanning, inntekt og boligtetthet har alder en kraftig effekt på verdier langs dimensjonen konservering–åpenhet for endring. Kun utdanningsnivå har større effekt. Langs måleinstrumentets andre hoveddimensjon, egenorientering–andreorientering, er aldersforskjellene nærmest ubetydelige. Videre viser resultatene at størrelsen på verdiforskjellene mellom aldersgrupper er jevnt fordelt mellom alle gruppene, altså ingen tegn til noe brytningspunkt langs fødselsårsaksen.
Tverrsnittsdata gir begrensede analysemuligheter med tanke på å skille mellom generasjonseffekter og livsfaseeffekter. Likevel gir resultatene gode indikasjoner på at det foreligger betydelige generasjonseffekter, spesielt som følge av økende utdanningsnivå, mens det kun fremkommer små antydninger til livsfaseeffekter. En femtedel av aldersvariabelens effekt på verdidimensjonen konservering–åpenhet for endring skyldes at utdanningsnivå fungerer som en forsterkende mellomliggende variabel, noe som må anses som en generasjonseffekt som følge av økt utdanningsnivå blant de yngste generasjonene. Videre er det en svak antydning til at pensjonister i 60-årene er mer konserveringsorientert enn jevnaldrende yrkesaktive, noe som kan tolkes som tegn på en livsfaseeffekt.
Generelt tyder resultatene på at konserverende verdier som konformitet, tradisjon og trygghet står sterkt i samtlige undersøkte aldersgrupper. Samtidig ser det ut til at disse verdienes stilling i samfunnet svekkes gradvis som følge av at hver nye generasjon gir stadig høyere prioritet til selvstimulerende og endringspositive verdier som hedonisme, stimulering og uavhengighet. | nor |