Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan et utvalg tidligere kreftsyke unge menn opplever og håndterer sin situasjon. Å gå fra å være en produktiv og sterk mann før sykdommen, til oppleve at kroppen ikke fungerer, kan påvirke unge menns følelse av mannlighet på ulike måter. I tillegg preger ofte sykdommen og behandlingens bivirkninger mennenes fysiske og psykiske tilstand i livet etter sykdommen. Hovedfokus i oppgaven er mennenes forhold til kropp, helse og sykdom. I tillegg ser jeg på sykdommens betydning for mennenes selvforståelse. I oppgavens siste del blir kommunikasjon om sykdommen behandlet. I denne sammenheng står både mennenes forhold til helsepersonell, samt samtaler om tanker og følelser sentralt.
Studien er basert på dybdeintervjuer med ni menn fra 18-37 år. Alle har en eller flere kreftdiagnoser bak seg, men var på intervjutidspunktet friske. Oppgaven har et sosiologisk opplevelsesperspektiv. Målet med analysen er å presentere mennenes subjektive erfaringer av sykdomsopplevelsen. I denne sammenheng er jeg både interessert i generelle tendenser, og det mer spesielle i datamaterialet. Dette gir analysen en empirisk og beskrivende karakter.
Oppgavens empiriske materiale knyttes an til teoretiske perspektiver på kjønn, helse, selvforståelse og følelser. Mennenes forhold til kropp og helse blir i oppgaven behandlet i et kjønnsperspektiv. Både Ulla-Britt Lilleaas begrep kroppslig beredskap, og George Mosses beskrivelse av mannskroppens betydning for fremveksten av den mannlige stereotype er i denne sammenhengen sentrale. Victor Seidlers beskrivelse av maskulinitet og følelser og Simen Sjørup Simonsens begrep ronkedorfenomenet belyser hvordan mennene håndterer tanker og følelser knyttet til sykdommen. I tillegg knyttes Claes Ekenstams beskrivelse av den mannlige rädslan att falla til sykdommens betydning for informantenes opplevelse av å være menn.
De empiriske funnene presenteres gjennom fire analysekapitler; Sykdomsperioden, Selvforståelse, Forhold til kropp og helse og Kommunikasjon om sykdommen. Sistnevnte kapittel er todelt. I første del behandles mennenes opplevelse av, og forhold til helsevesenet. Siste del handler om hvordan, og hvorvidt mennene snakker om sykdommen. I tillegg står spørsmål som hvem de snakker med, og hva de opplever som vanskelig å snakke om, sentralt. Oppgaven avsluttes med noen kommentarer om overførbarhet, samt hvilke temaer som kunne vært interessant å studere nærmere.