| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven i sosiologi ser på en gruppe unge menneskers opplevelse av lykke, og forståelse for lykke, i lys av det samfunnet de lever i og den livsfasen de er i. Oppgaven tar utgangspunkt i et økende fokus på lykke i media, i forskningen og i populærkulturen. Den tar også utgangspunkt i forskning som forteller hvor lykkelig vi er i Norge, og som etterlater seg ett spørsmål: Hvorfor er vi ikke lykkeligere? Jeg har foretatt kvalitative intervjuer av en gruppe unge mennesker i alderen 20-25 år.
Studien kommer først og fremst frem til at det er de små og nære ting informantene forbinder med lykke, som naturopplevelser, venner og sosiale sammenkomster. Samtidig kommer studien også frem til andre forhold som påvirker opplevelsen av lykke. At informantene er i en spesiell livsfase som kan kalles ung voksen fasen, er ett forhold som påvirker deres lykke. Ung voksen-fasen er en overgangsfase, som for informantene er preget av særlig stor individuell frihet, mange personlige valg og et sterkt ønske om å realisere seg selv. Områder som informantene prioriterer og ser på som viktige, og som også tar tid og krefter å forholde seg til. Individuell frihet, mange personlige valg og et sterkt ønske om å realisere seg selv påvirker informantenes lykke i negativ retning, særlig hvis man opplever vanskeligheter med å mestre friheten på en god måte.
Jeg viser at informantene opplever et tungt ansvar med å forvalte egen frihet på en god måte. De føler seg også periodevis utmattet av alle valgene de opplever at de kan og må ta. Ett av oppgavens hovedfunn er at det særlig er livsfasen informantene er i, og opplevelsen av stor individuell frihet, mange valg og et ønske om selvrealisering som påvirker informantenes forhold til og opplevelse av lykke. De opplever det som en stor oppgave å forvalte sin individuelle frihet i forhold til at de er i en overgangsfase av livet som er preget av nettopp stor frihet og mange valg. Informantenes lykke påvirkes i negativ retning dersom de opplever at de ikke mestrer friheten på en god måte, i positiv retning om de opplever at de mestrer friheten på en god måte.
Opplevelsen av personlig frihet blir analysert i diskusjon med teorier om det senmoderne, hvor sosiologen Zygmunt Bauman er hovedbidragsyter. Han mener det har funnet sted en økt individualisering i dagens samfunn og at hvert enkelt individ ut i fra egne ferdigheter må navigere seg igjennom samfunnet og i sine liv. Kollektive handlingsalternativ anses ikke lenger som gyldige og det er en viktig verdi at hver og en selv skal forme sitt liv. Sosiologene Furlong og Cartmel derimot mener heller at det er en forestilling i kulturen og en epistemologisk feilslutning at individualiseringen som Bauman og andre senmodernister peker på er så utbredt og framskreden. De mener at sosial bakgrunn og normer, habitus med mer, er høyst virksomme når individer handler i verden, og at en opplevelse av en sterk individualisering er nettopp en oppfatning og ikke nødvendigvis en realitet. Jeg bruker de to sosiologiske perspektivene til å diskutere hvorvidt det kan være slik at informantenes opplevelse av lykke blir påvirket i en negativ retning av at de lever i en verden hvor forestillingen om individualisering er sterkt utbredt, hvor de unge voksne i sterk forstand kjenner seg ansvarlige for valgene de tar, retningen livet får og egen lykke.
I diskusjonen kommer jeg frem til at begge sosiologiske perspektiver er nyttige når informantenes liv skal tolkes. Opplevelsen av stor individuell frihet og et stort personlig ansvar er høyst reell for informantene, uavhengig av hvor langt individualiseringen egentlig har gått, og uavhengig av hvor virksomme variabler som kjønn, klasse, utdanning med mer er på informantenes liv. Jeg slutter meg til Furlong og Cartmel i at individualiseringen er en forestilling i kulturen og at selv om normer, sosial klasse og andre sosiologiske forklaringsfaktorer er høyst virksomme den dag i dag, så opplever informantene seg selv som fullt og helt ansvarlige for eget liv.
Informantene opplever å leve i en individualisert verden, med alt det innebærer, og det påvirker mange ganger følelsen av lykke i negativ retning. At de også er opptatt av å realisere seg selv påvirker også ofte lykken i negativ retning. Mye på grunn av at det livsprosjektet informantene er opptatt av, ikke gir mye tid og plass til det som informantene selv sier gjør dem lykkelige. Lykken blir prioritert bort til fordel for det å lykkes.
Jeg konkluderer med at informantenes opplevelse av å leve i en individualisert verden påvirker deres lykkenivå. Jeg konkluderer også med at de ulike måtene å oppnå lykke på, som blant annet media presenterer, ikke gir den forventede lykken for informantene. Opplevelsen av å ikke oppleve forventet lykke ved å følge ”oppskrifter” på lykke kan forklares med relativ deprivasjon. Jeg slutter meg også til Furlong og Cartmels analyse av det senmoderne samfunnet. De slår fast at det er en økende avstand mellom den subjektive opplevelsen av livet og den objektive realiteten. De kaller det for en epistemologisk feilslutning, en feilslutning som i aller høyeste grad har virkning på dem som lever etter en slik oppfatning om at de selv ene og alene er ansvarlige for sine valg av løsninger og retninger, og i forlengelsen av det - sin egen lykke. | nor |