Innvandrerkvinner, muligheter og begrensninger. : En analyse av ikke-vestlige innvandrerkvinners muligheter for yrkesaktivitet.

Abstract

Temaet for denne oppgaven er ikke-vestlige innvandrerkvinners muligheter for å være yrkesaktiv. Med ikke-vestlig innvandrerkvinne menes kvinner fra Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør og Sentral Amerika som uansett statsborgerskap, enten er født i utlandet av to utenlandske foreldre, eller er født i Norge av foreldre som begge er født i utlandet (Gulløy, Blom og Ritland 1997:2).

For å undersøke temaet opereres det med to hovedproblemstillinger. Første problemstilling er: Hva påvirker ikke-vestlige innvandrerkvinners tilgang til homogene og heterogene nettverk? Jeg valgte denne problemstillingen på bakgrunn av tidligere studier som viser at sosiale nettverk er sentrale i ansettelsesprosessen. Det vil derfor også være interessant å undersøke hvilke faktorer som påvirker nettverkene. Den andre problemstillingen er: Hvilke faktorer påvirker ikke-vestlige innvandrerkvinners muligheter til å være yrkesaktiv? I forhold til denne problemstillingen vil det bli lagt spesielt vekt på betydningen av sosiale nettverk. For å besvare problemstillingene bruker jeg statistisk data hentet fra levekårsundersøkelsen blant innvandrere utført i 1996 av SSB. Utvalget er ikke-vestlige innvandrerkvinner i alderen 16-66 år som ikke mottar alderspensjon eller studerer. Det benyttes logistisk regresjon i analysen.

Statistikk viser at andelen yrkesaktive ikke-vestlige innvandrerkvinner i Norge er lavere enn befolkningen i sin helhet. Visse innvandrergrupper er nærmest ikke deltakende på arbeidsmarkedet. Dette gjelder blant annet kvinner fra Somalia, Pakistan og Tyrkia. Siden arbeid kan fungere som en integreringsmekanisme, utjevne eller opprettholde levekårene og føre til større økonomisk uavhengighet, er det derfor viktig å undersøke hvilke faktorer som påvirker ikke-vestlige innvandrerkvinners muligheter til yrkesaktivitet. Skyldes det lavere human kapital, familieforhold eller de sosiale nettverkene de har tilgang til?

Det foreligger lite forskning tilknyttet sammenhengen mellom ikke-vestlige innvandrerkvinners yrkesaktivitet og deres nettverk. Dette preger oppgaven i det mye av forskningen er hentet fra utlandet. Det teoretiske utgangspunktet er hentet fra tre hovedperspektiver, henholdsvis arbeidsmarkedsperspektiv, sosial kapital teori og feministisk teori. Det blir stilt spørsmål om human kapital, i form av utdannelse og språkkunnskaper er en ressurs for ikke-vestlige innvandrerkvinner i forhold til det norske arbeidsmarkedet. Tidligere studier har påpekt at norsk utdannelse er en ressurs for flyktninger i Oslo, sammenlignet med utdannelse fra utlandet (Djuve og Hagen 1995:93). Det har videre blitt understreket at norsk utdannelse er en ressurs for kun noen ikke-vestlige innvandrergrupper (Bøe 2002). Ytterligere har det blitt argumentert for at språkkunnskaper (se Rogstad og Raum 1998) er essensielt for innvandrers yrkesdeltakelse.

Når det gjelder sosial kapital i form av sosiale nettverk viser det seg at vel 35 % av ansettelsene i Norge skjer via sosiale nettverk (Nordli Hansen 1997:175) og at rekrutteringen av innvandrere ofte skjer via deres innvandrernettverk (Rogstad 2000). Samtidig er innvandrernes problemer overfor arbeidsmarkedet ikke mangel på nettverk, men typen nettverk (se Rogstad 2000a). For innvandrerkvinner kan besittelsen av homogene eller heterogene nettverk være utslagsgivende i forhold til arbeidsmarkedet (se Ooak og Wellman 2001). Homogene nettverk, definert i denne oppgaven som nettverk bestående kun av innvandrere, kan i visse tilfeller være en ressurs for kvinnene. Et eksempel på dette er hotell- og restaurantnæringen. Samtidig er homogene nettverk av begrenset ressurs i et samfunn hvor hovedandelen av arbeidstakerne er etniske nordmenn. Således vil heterogene nettverk gi bredere jobbinformasjon og flere ansettelsesmuligheter.

Ytterligere blir det argumentert for at tilgangen til human kapital og sosiale nettverk påvirkes av forhold innenfor den private sfæren. Både barn og ulønnet arbeid påvirker fritid og muligheten til å skaffe seg jobb. Til slutt blir det understreket at kvinnene er aktører som tar avgjørelser i forhold til yrkesaktivitet. Flere av kvinnene ønsker nødvendigvis ikke å delta på arbeidsmarkedet, tross høyere utdannelse. Dette kan også påvirke resultatene i analysen.

Hovedfunnene er flere og sammensatte. I forhold til å opparbeide seg heterogene nettverk har verken utdannelse eller botid noen effekt. Derimot vil gode språkkunnskaper og store familienettverk kunne øke sannsynligheten for heterogene nettverk. Når det gjelder faktorer som påvirker yrkesaktivitet viser funnene at utdanning kun er en ressurs for ikke-vestlige innvandrerkvinner såfremt det er norsk utdannelse. Kvinner med barn i lav alder er i mindre grad yrkesaktive, det samme gjelder for kvinner som utfører mye ulønnet arbeid. Imidlertid er de klareste trekkene knyttet til språkkunnskaper og heterogene nettverk. Språkkunnskaper er svært sentrale for kvinnene både i forhold til å opparbeide seg heterogene nettverk og i forhold til yrkesaktivitet. Heterogene nettverk gir stor uttelling i forhold til yrkesaktivitet. Forbedring av språkkunnskapene og tilgangen til heterogene nettverk er således to viktige satsingsområder for å få flere ikke-vestlige innvandrerkvinner inn på arbeidsmarkedet.