"Wolla, kebabspråk og amerikanere" : wn kvalitativ studie avungdomskultur og stedsidentitet blant ungdom på Grorud.

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan ungdom tar i bruk steder i drabantby, og hvilken mening som knyttes opp til disse stedene. Mitt utgangspunkt for studien er en av drabantbyene i Oslo, Grorud. Valg av sted er gjort på bakgrunn av den negative omtalen drabantbyene i Oslo ofte får, blant annet via media. Påvirker denne negative omtalen ungdommenes tanker om sitt bosted? Årsaken til at utvalget består av ungdom, er at ungdomstiden innebærer en brytningsfase hvor de fleste beveger seg mer og mer bort fra foreldrehjemmet og ut i det offentlige miljø. Ungdomstiden er også en viktig identitetsdannende periode.

Spørsmålene som ligger til grunn i oppgaven er hvordan ungdommene selv beskriver sitt bostedsområde, og hvordan de skaper betydning knyttet til stedene gjennom sin sosiale praksis. Jeg ser også på drabantbykontekst som bakgrunn for ungdommenes identitetsdannelse. Setter deres bosted spesifikke ungdomskulturelle føringer? Videre diskuteres også ungdommenes forhold til andre deler av Oslo, og Oslo by som helhet.

Utvalget består av ti ungdommer mellom 13 og 18 år bosatt på Grorud. De er rekruttert fra bydelens ungdomsklubb, speiderklubb og idrettsforening. Utvalget er satt sammen ut fra en intensjon om å speile bydelens ungdomsbefolkning mest mulig. Metoden som benyttes i oppgaven er av kvalitativ karakter, med det kvalitative intervjuet som analysegrunnlag.

Hvem ungdom er, og hva ungdomskategorien innebærer, diskuteres innledningsvis i teoridelen. Her fremkommer det at ungdom på ingen måte er en homogen gruppe. Jeg valgte å fokusere på den ”alminnelige” ungdommen. Teorier som videre presenteres i oppgaven og som siden skal benyttes i analysen, er for det meste knyttet til diverse studier som fokuserer på ungdom og sted. Her står begreper som identitet, stil som identitetsuttrykk, ungdomskultur og symbolsk livsstil sentralt.

Analysen i oppgaven er todelt. Første del omhandler de stedene som ungdommene i utvalget bruker. Hver og en av disse stedene har ulike funksjoner alt ut fra om de skal treffe venner, gjøre lekser eller slappe av og ikke gjøre noe. Oppgavens andre analyse del tar for seg hvor ungdommene plasserer seg i forhold til andre deler av Oslo, og hvem de blir ut fra hvor de kommer i fra.

Ut fra oppgavens empiri kan jeg konkludere med at det eksisterer en bevissthet blant ungdommene i utvalget av at hvor du kommer fra i Oslo til en viss grad spiller en rolle for hvilken stil du fortrekker eller ikke. Jeg kan også si at de ungdomsmiljøene som mitt utvalg representerer er forholdsvis konfliktløst. Dette bildet samsvarer lite med det bildet mange har om ungdomsmiljø i drabantby. De voksenstyrte lokalitetene for ungdom på stedet som Ammerudklubben og Røde Kors Ressurssenter fungerer godt, og de fleste i utvalget har enten benyttet stedene tidligere eller benytter de fortsatt. Men slike steder opprettet for ungdom er som sagt voksenstyrt, og er ofte til for å kunne kontrollere og ha en oversikt over ungdommene på sin fritid. Ungdommene bruker derfor også flere uformelle steder i bydelen. Det vil si plasser som ikke direkte er ment som møteplasser og oppholdsplasser. For ungdommene i mitt utvalg, gjelder dette plasser som blant annet utenfor den lokale kiosken og utenfor bensinstasjonen i bydelen.