| dc.description.abstract | Denne studien rettet oppmerksomheten til hvilken betydning erfaringer med rasisme og diskriminering har for personlig identitetsutvikling. Studien er basert på kvalitative intervjuer med ni ungdommer som har afrikansk bakgrunn og er deltakere i organisasjonen Afrikan Youth in Norway (AYIN). Jeg har stilt spørsmål om hvorfor identitetsarbeid anses som sentralt og hvordan dette kan gjøres, og jeg har hatt mulighet til å se på hvilken betydning deltakelse i denne organisasjonen har (hatt) for personlig identitetskonstruksjon. Som et supplement til kvalitative intervjuer har jeg gjort deltids deltakende observasjon i organisasjonen.
Jeg finner at alle ni ungdommene har gjentatte opplevelser og erfaringer de selv anser som rasisme. Dette er erfaringer som ser ut til å sette dype spor i deres personlige identitet, og som de har fått anledning til å ta tak i og jobbe aktivt med i AYIN. Ikke minst ser det ut til at det å ha et trygt sted å diskutere personlige erfaringer med andre, som forstår og aksepterer hver enkelt, er en sentral grunn til å delta i AYIN. Intervjupersonene i studien har jobbet aktivt med egen identitetsutvikling. De er bevisste både hva (de mener) opplevelser med rasisme er, hvordan det påvirker dem, og hva de må gjøre for å utvikle, eller konstruere, sin personlige identitet. Sentralt i denne prosessen er å lære om, akseptere og forstå egen bakgrunn fra Afrika. Deres fokus på hvor de kommer fra ser ut til å være både identitetsstyrkende og integreringsstyrkende, særlig fordi hver enkelt, aktivt og bevisst, lærer å utvikle seg på en positiv måte i det samfunnet de lever i – det norske. Rasismebegrepet er dessuten viktig for dem, da de mener det ligger en anerkjennelse (fra andre), i å få aksept for at det de opplever som rasistiske handlinger og ytringer er rasisme, og ikke noe annet.
Jeg diskuterer en bred- vs. en presis forståelse av rasismebegrepet i moderne samfunnsvitenskap, men viser også til den historiske konteksten rundt rasismebegrepet, fordi dette fremstår som sentralt for å forstå debatten rundt rasisme i dag, også sett fra disse ungdommenes ståsted. For å gjøre det mulig å analysere hvilken betydning erfaringer med rasisme har for personlig identitet, velger jeg å ta hensyn til intervjupersonenes egne forståelser av rasisme. Identitetsbegrepet diskuterer jeg primært gjennom sosialkonstruktivistisk teori, der jeg ser på hvilke muligheter individene har for å konstruere og utvikle sin egen identitet. Intervjupersonene forteller om behovet for å få identifisere seg selv og på hvilken måte de opplever de lykkes i dette, men også om hvor vanskelig dette er fordi de blir tilskrevet essensialistiske egenskaper fra andre. Som sosial gruppe er også deltakerne i organisasjonen AYIN med på å definere en spesiell måte å være ung afrikaner på og skaper dermed en mulig forventning til hvordan unge afrikanere i Norge kan være, selv om denne er av mer positiv karakter enn den de opplever å få tilskrevet. Jeg trekker derfor inn hvordan strukturer, både i samfunnet og i organisasjonen, i ulike sammenhenger kan påvirke disse ungdommenes identitetskonstruksjon. | nor |