Abstract
Sammendrag
Som utgangspunkt for denne oppgaven har jeg gjort fem kvalitative intervjuer av norske lottomillionærer. Målet har vært å finne ut noe om drømmen om – og opplevelsen av å vinne en større pengesum i et lotteri. Jeg har hatt Grounded Theory som metodologisk utgangspunkt, og hvilke temaer jeg skulle ta for meg, har derfor delvis blitt bestemt underveis i prosessen, ut fra hvilken informasjon jeg anså som mest interessant for videre analyse. Oppgaven er delt inn tematisk i tre hoveddeler: ”Drømmen om å vinne i Lotto”, ”Lykken er..?” og ”Norske verdier”.
I delen som omhandler lottodrømmen tar jeg for meg det moderne samfunn, og ser lottodrømmen, slik den kommer til uttrykk hos informantene, i lys av dette. Jeg ønsket å se på hvorfor lottodrømmen står så sterkt i Norge og hva den springer ut av. Informantene uttrykte at lottodrømmen dreide seg om materielle goder og opplevelser. Jeg knytter blant annet dette til Giddens teori om selvet som refleksivt prosjekt, samt Frønes og Brusdals forståelse av begrepet selvrealisering. Informantenes drøm påvirkes av et materialistisk samfunn hvor aktørene antas å etterstrebe ”Det Gode Liv”. Likevel viser informantenes forbruk i etterkant av gevinsten at de avstår fra å realisere mange av sine tidligere ønsker. En grunn til dette kan være at det er viktig for informantene å handle i tråd med egen identitet, og å fremstå som autentiske. Ytre omstendigheter som sosiale nettverk kan også tenkes å spille inn. Begrensningene de legger på seg selv er i sin tur med på å hindre virkeligheten i å samsvare med drømmen. At drømmen og virkeligheten er vesensforskjellige må også tas med i betraktningen.
Kapitlet som handler om lykke, tar for seg lykkebegrepet i en historisk og samfunnsvitenskapelig sammenheng. Jeg knytter lykkebegrepet til lottodrømmen, fordi lottodrømmen er en drøm om forbedring, og kanskje også et lykkeligere liv. Jeg tar for meg informantenes uttalelser om hva lykke betyr for dem. Det viser seg at det selv innen mitt utvalg er store forskjeller i konnotasjonene til ordet, og dette danner utgangspunktet for en diskusjon om hvorvidt kvantitative lykkeundersøkelser gir et riktig bilde av aggregert lykkenivå i nasjoner og om det er mulig å sammenligne lykke.
Flertallet av informantene hevder at de ikke har blitt lykkeligere i etterkant av gevinsten. Dette kan henge sammen med deres oppfattelse av selve lykkebegrepet, fordi de fleste informantene mener at lykke er en øyeblikkspreget tilstand. Om de hevder å ha blitt lykkeligere eller ikke, kan også sees i sammenheng med informantenes tidligere økonomiske situasjon.
Ut fra samtalene med informantene ble det tydelig at hvordan de håndterte gevinsten kunne settes i sammenheng med verdigrunnlag. Jeg har derfor viet et kapittel til det jeg kaller for norske verdier. Her tar jeg blant annet for meg Ottar Helleviks inndeling av det han kaller ”de fire norger”; fire norske særkulturer som preges av dimensjonene idealisme/materialisme, samt det moderne/det tradisjonelle. Hvilke verdier vi anser som viktige påvirker vårt handlingsmønster og kan derfor være en viktig forklaringsfaktor for hvorfor vi handler som vi gjør, også i sammenheng med å vinne en lotterigevinst. Informantene uttrykker en del tradisjonelle norske verdier, som preges av en likhetstankegang. Disse verdiene kan være med på å forklare hvorfor informantene ikke, fullt ut, handler i tråd med lottodrømmen.