Abstract
I denne oppgaven undersøkes betydningen av sosial bakgrunn for rekruttering til siviløkonomstudiet i Norge. Siviløkonomstudiet omtales som en av de høyeste relevante utdanningene for ledere innenfor privat sektor, og studiet kvalifiserer i større grad enn de fleste andre utdanninger for ledende stillinger med høy prestisje. Siviløkonomutdanningen er et forholdsvis nytt studium som raskt har fått en sterk posisjon i det norske arbeidsmarkedet. Studiet tilbys i dag ved fire norske utdanningsinstitusjoner: Norges Handelshøyskole (NHH), Handelshøyskolen BI (BI), Handelshøgskolen i Bodø (HHB) og Høgskolen i Agder (HiA). Det kan argumenteres for at det er statusforskjeller mellom de ulike lærestedene som tilbyr siviløkonomstudiet, og at statusforholdet mellom skolene kan ha endret seg over tid. Problemstillingen i oppgaven er tredelt. For det første stilles det spørsmål om hvilken betydning sosial bakgrunn har for rekruttering til siviløkonomstudiet. Det andre spørsmålet som reises er i hvilken grad det er forskjell i det sosiale rekrutteringsmønsteret til de ulike lærestedene som tilbyr siviløkonomutdanningen. Endelig stilles det spørsmål om det sosiale rekrutteringsmønsteret – både til siviløkonomstudiet sett under ett og de ulike lærestedene – har vært preget av endring eller stabilitet over tid.
For å besvare spørsmålene som oppgaven reiser blir det benyttet kombinerte registerdata satt sammen av Statistisk Sentralbyrå. Dataene er satt sammen til prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work” ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, som denne oppgaven er en del av. Datamaterialet består av personer som har fullført siviløkonomutdanning og personer som har fullført studier på hovedfagsnivå i perioden 1974 til 2003.
Sosial bakgrunn defineres ut i fra foreldrenes utdanningsnivå, fagfelt og inntekt. Denne forståelsen og operasjonaliseringen av sosial bakgrunn har sitt teoretiske grunnlag i Bourdieus teori om det sosiale rom, som er hans forståelse av klassestrukturen i samfunnet. I oppgaven presenteres tre teoretiske perspektiver – ressursperspektivet, sosialiseringsperspektivet og rasjonelle valg-perspektivet – som alle kan bidra med forklaringer på sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valg av henholdsvis siviløkonomi og lærested.
I analysene av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valg av siviløkonomi sammenlignes siviløkonomene med personer som har fullført utdanning på hovedfagsnivå. Hovedfunnet er at sosial bakgrunn er av stor betydning for sannsynligheten for å velge siviløkonomi fremfor studier på hovedfagsnivå, og at denne sammenhengen har vært preget av stabilitet over tid. Analysene viser at jo høyere utdanningsnivå foreldrene har, jo lavere er sannsynligheten for å velge siviløkonomi fremfor studier på hovedfagsnivå. Motsatt viser det seg at sannsynligheten for å velge siviløkonomi øker med foreldrenes inntekt. Foreldrenes fagfelt har også betydning for sannsynligheten for å velge siviløkonomi fremfor studier på hovedfagsnivå. Analysene viser en tendens til å velge samme utdanning eller utdanning innenfor samme fagfelt som foreldrene, ved at personer som har foreldre med siviløkonomutdanning eller foreldre med økonomisk og administrativ utdanning i større grad velger siviløkonomi fremfor studier på hovedfagsnivå enn personer som har foreldre med annen høyere utdanning.
Analysene av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valg av lærested blant siviløkonomene sammenligner den sosiale rekrutteringen til NHH og BI med rekrutteringen til HHB og HIA. HHB og HiA slås sammen til kategorien ”andre utdanningsinstitusjoner” i analysene. Hovedfunnene er at det sosiale rekrutteringsmønsteret til de ulike lærestedene er differensiert, og at sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valg av lærested i stor grad har vært preget av stabilitet over tid. De ulike målene på sosial bakgrunn viser seg å ha ulik betydning for sannsynligheten for å velge NHH eller BI fremfor kategorien ”andre utdanningsinstitusjoner”. Foreldrenes utdanningsnivå har sterkest positiv betydning for sannsynligheten for å velge NHH, mens foreldrenes inntekt har sterkest positiv betydning for sannsynligheten for å velge BI. Motsatt synker sannsynligheten for å velge skolene i kategorien ”andre utdanningsinstitusjoner” både med foreldrenes utdanningsnivå og inntekt. Foreldrenes fagfelt har betydning for valg av lærested ved at personer som har siviløkonomutdannede foreldre har en høyere sannsynligheten for å velge NHH fremfor andre utdanningsinstitusjoner, enn personer som har foreldre med annen høyere utdanning. Å ha foreldre med eliteutdanning øker sannsynligheten for å velge både NHH og BI fremfor andre utdanningsinstitusjoner, sammenlignet med å ha foreldre med annen høyere utdanning. Variasjonen i betydningen av de ulike målene på sosial bakgrunn for rekruttering til de ulike skolene sees som et uttrykk for skolene differensierte status i utdanningssystemet og på arbeidsmarkedet.