Sosial bakgrunn og finansiering av studiene : en undersøkelse av betydningen av sosial bakgrunn og finansieringsvalg for å lykkes på hovedfaget

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke om studiefinansieringsvalg og suksess på hovedfaget varierer med studentenes sosiale bakgrunn. Dette gjøres ved å analysere om studenter med forskjellig sosial bakgrunn i ulik grad tar opp studielån. Videre undersøkes det om de i ulik grad har inntektsgivende arbeid, for å se om deltidsarbeid går på bekostning av studiene. I tillegg belyses sammenhengen mellom sosial bakgrunn og studiesuksess med utgangspunkt i studentenes karakterer og hvor lang tid de bruker på å fullføre hovedfaget.

Formålet med studiefinansieringen i Norge er å sikre at alle skal ha de samme mulighetene til å ta høyere utdanning. For å nå denne målsetningen er man avhengig av et støttebeløp som gjør det mulig å studere på heltid, uavhengig av foreldrenes økonomi. Til tross for at alle som velger å fortsette med høyere utdanning har krav på studiestøtte, viser undersøkelser at stadig flere studenter arbeider ved siden av studiene. Dette oppfattes fra politisk hold som en av hovedårsakene til lav studieprogresjon.

Det finnes imidlertid lite som bidrar til å støtte eller tilbakevise denne antagelsen. Tidligere forskning har kommet frem til ulike resultater med hensyn til om deltidsarbeid fører til negative konsekvenser på studiene eller ikke, men disse studiene undersøker kun om deltidsarbeidet fører til at studentene bruker mindre tid på studiene, og ikke om arbeidet også går på bekostning av karakterene. En del studier har undersøkt sammenhengen mellom sosial bakgrunn og studielånsopptak, de fleste viser at studenter med høy sosial bakgrunn tar opp mer studielån enn studenter med lav sosial bakgrunn. Ingen av studiene har imidlertid undersøkt om det også finnes sosiale forskjeller i forhold til hvor mye studentene jobber ved siden av studiene.

Analysene gjøres på bakgrunn av registerinformasjon innhentet til prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work” på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Datamaterialet er innsamlet av Statistisk sentralbyrå (SSB), og inneholder blant annet informasjon om studentenes studielån, arbeidsinntekter, karakterer, samt foreldrenes utdanningsnivå og inntekt. Metoden som benyttes i analysene er lineær og logistisk regresjon. Utvalget som ligger til grunn for analysene er studenter som begynte på hovedfaget i perioden 1993 til 1999.

Resultatene viser at det finnes sosiale forskjeller i forhold til hvor mye studielån studentene tar opp, og hvor mye de jobber ved siden av studiene. Studenter med høy sosial bakgrunn har betydelig lavere arbeidsinntekt enn studenter med lav sosial bakgrunn. I tillegg er studenter med lav sosial bakgrunn mindre tilbøyelige til å ta opp studielån enn andre. Når det gjelder hvilke konsekvenser det har å arbeide ved siden av studiene, viser undersøkelsene at sannsynligheten for å fullføre hovedfaget innen tre år synker desto høyere inntekt studentene har. Samtidig tyder analysene på at deltidsarbeidet ikke går utover karakterene til de som hadde fullført studiet innen tre år, noe som gjelder 44 prosent av utvalget. Videre er det en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og karakterer, ettersom de som har foreldre med det høyeste utdanningsnivået oppnår best karakter. Disse studentene bruker også kortere tid på å fullføre hovedfaget, selv om denne sammenhengen er noe svakere.

Det at studenter fra hjem med dårlig økonomi tar opp mindre studielån enn andre tyder på at den økonomiske situasjonen hjemme har betydning for hvor villige studentene er til å ta opp studielån. Dette henger trolig sammen med at de ikke kan regne med hjelp fra foreldrene med tilbakebetalingen, dersom dette skulle bli nødvendig. Det kan fremstå som risikofylt å ta opp et høyt studielån uten et slikt sikkerhetsnett. Økonomisk støtte fra foreldrene kan også være en del av forklaringen på hvorfor studentene i ulik grad jobber ved siden av studiene. Studenter som har foreldre med godt økonomi og høy utdannelse har betydelig lavere arbeidsinntekt enn andre. Dette kan bety at disse mottar mer økonomisk støtte av foreldrene, slik at de slipper å jobbe ved siden av studiene.

Videre tyder analysene på at stor grad av deltidsarbeid fører til at studentene bruker mindre tid på studiene. Det at studenter med høy sosial bakgrunn oppnår størst grad av suksess på hovedfaget kan imidlertid ikke forklares med at disse bruker mindre tid på deltidsarbeid, og dermed har bedre tid til å konsentere seg om studiene. Analysene viser at at den positive sammenhengen mellom sosial bakgrunn og studiesuksess ikke reduseres når det tas hensyn til studentenes inntekt. Det er med andre ord grunn til å anta at sosial bakgrunn utgjør en del av forklaringen på forskjeller i suksess på studiene.