| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan kvinnelige og mannlige forretningsadvokater fremstiller sin opplevelse av den yrkesvirkeligheten de lever i. Advokatbransjen er en mannsdominert arena, og selv med tilnærmet jevn fordeling av kvinner og menn i fullmektigstillinger, er det få kvinner oppover i systemet. Faktum er at kvinner i mye større grad enn menn slutter i de store forretningsadvokatfirmaene. Kvinners kår i bransjen er et satsningsområde for advokatforeningen, samtidig som det er gjort lite for å frembringe kunnskap som kan indikere hvorfor situasjonen er som den er. Det er hva denne oppgaven tar sikte på å gjøre. Den er derfor en utpreget eksplorerende oppgave, og min intensjon å få frem forretningsadvokatenes egen opplevelse av sentrale aspekter ved yrket og gjennom det komme på sporet av prosesser og mekanismer som kan knyttes til spørsmålet om hvorfor kvinner slutter.
Analysen tar utgangspunkt i åtte intervjuer, hvorav fire er med kvinner og fire med menn. De besvarer spørsmål knyttet til sentrale aspekt ved sin yrkesvirkelighet, og i analysen sammenlignes disse presentasjonene for å avdekke kjønnede forhold. Analysen ga følgende hovedfunn:
Det eksisterer kjønnsspesifikke stereotypier for begge kjønn, som de også identifiserer seg med. I sum kan disse to stereotypiene leses slik; Kvinner er ansvarsbevisste, samvittighetsfulle, pliktoppfyllende, og forsiktige. Menn har selvtillit, tar sjanser, og forsaker lettere et liv utenfor jobben – kort sagt: de har ”baller”. Det virker som den mannsstereotypien har egenskaper som alle informantene mener er å foretrekke fremfor kvinnestereotypien. Mennene er for en stor del sitt eget ideal, noe vi ikke kan si om kvinnene. De fremholder mange maskuline væremåter som attråverdige.
Både kvinner og menn mente at det å få barn, og det å ha barn og familie er hovedgrunnen til at kvinner slutter i firmaene. Kvinnenes verdiorientering presenteres til dels som grunnleggende forskjellig fra menns. De viser en mer systemkritisk og selvkritisk holdning, og formidler at kvinner generelt ikke har lyst til å jobbe like mye, samt at de er mindre opptatt av prestisjen jobben gir.
I forhold til inntjeningskrav og salærberegning presenterte kvinnene selvkritiske vurderinger og sosial samvittighet der mennene fremsto sikre på seg selv og mer saksfokuserte. Kvinnene fremstiller dette som en belastning.
Hovedforskjellen i kvinnenes og mennenes idealbilder er kvinnenes vektlegging av tilpasning via relasjoner og ivaretakelse av klienten, mot mennenes vektlegging av klar og tydelig tale, gutsing på klientens vegne og kommersiell løsningsorientering.
I forhold til kjønn og egnethet fremstår ikke firmaet som en kjønnsnøytral arena. De mannlige informantene fronter et maskulint ideal, samtidig som de signaliserer at den maskuline stilen fungerer bedre for en forretningsadvokat. De kvinnelige informantene har langt på vei adoptert det maskuline idealet, samtidig som de i ulike sammenhenger oppviser et bilde av seg selv som utilstrekkelige i forhold til det.
I forhold til partnerskapet fremholder de kvinnelige informantene at det er mennene som både vil mest, og som jobber mest rettet mot det. Samtidig viser de en frustrasjon i forhold til den maskuline fremgangsmåten. Aktiv synliggjøring fremstår som en maskulin aktivitet de registrerer, men som de ikke anser legitim. Kvinnene ønsker å bli sett for det de gjør, og bli forfremmet på det grunnlaget.
I tillegg til barn og familie handler denne asymmetrien hovedsakelig om tre forhold. For det første den maskuline dominansen og dens konsekvenser. For det andre hvilke virkemidler som er legitime for å oppnå partnerskapet. For det tredje konsekvensene det har i praksis, både for yrkesløpet generelt og i forhold til et partnerskap. | nor |