| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven er et prosjekt som i regi av EU skal analysere mulighetene og begrensningene for tverrvitenskapelig samarbeid mellom samfunnsvitenskapen og humaniora, slik det nå blir praktisert i åtte europeiske land. Slik har temaet for oppgaven blitt tverrvitenskapelig forskning mellom humaniora og samfunnsvitenskapene. Oppgaven baseres på ni kvalitative intervjuer med forskere som alle har vært del av det samme tverrvitenskapelige forskningsprosjektet, finansiert av Norges forskningsråd. Alle forskerne på prosjektet hadde bakgrunn fra enten samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag. Etter de tre-fire første intervjuene fant jeg frem til ulike faktorer jeg mener kan sies å ha påvirket disse forskernes tverrvitenskapelige forskningsvalg. De ulike faktorene er: personlighet, fag, posisjon, ideologiske og strukturelle forhold.
Som bakgrunnsmateriale for analysen av intervjumaterialet tar jeg først for meg litt om tverrvitenskapens historiske bakgrunn her i Norge. Deretter ser jeg på foreliggende litteratur som sier noe om hva det uklare begrepet tverrvitenskap betegner, og hvorfor det blir oppfattet som viktig. Jeg finner et skille mellom to hovedgrunner for tverrvitenskap, den ene er basert på behovet for en helhetlig kunnskap, den andre er basert på behovet for å løse mer konkrete samfunnsproblemer. Jeg ser videre på hva som blir sett på som hindringer for tverrvitenskap, og finner at tverrvitenskap forbindes med risiko på grunn av fordommer mot det i akademia og fordi det er uklart hvilke kvalitetskrav som skal gjelde. Jeg tar også for meg det jeg kan finne i litteraturen av mer individuelle begrunnelser for hvorfor forskere velger tverrvitenskap og hvilke personlige egenskaper dette synes å kreve.
Deretter henvender jeg meg til intervjumaterialet, og det som sies om hvorfor og hvordan forskerne ble involvert i tverrvitenskapelig forskning. Personlige relasjoner og nettverk hadde betydning for de fleste forskerne på hvordan de ble involvert i det tverrvitenskapelige prosjektet. Men bak dette nettverket som samlet forskere til prosjektet, lå forskningsrådets etterspørsel etter tverrvitenskapelige prosjekter. For noen av forskerne handlet det om å få være del av et spennende miljø, mens for andre handlet det mest om en sjanse til å få økonomiske midler. De fleste forskerne uttrykte at de hadde behov for å bruke flere fag enn bare ett i forskningen sin, fordi de ikke synes ett fag strekker til. Begge de to hovedgrunnene for tverrvitenskap kommer til uttrykk i materialet. Noen av forskerne kunne også fortelle om opplevelsen av at deres hovedfag hadde for strengt definerte grenser. Dette gjaldt særlig uetablerte forskere, og det kan virke som om fagenes grenser blir mindre problematiske jo mer etablert en er som forsker.
Videre ser jeg på hvilke positive og negative opplevelser forskerne har hatt med tverrvitenskapelig forskning, og antar at disse opplevelsene kan ha noe å si for hvor mye et slikt tverrvitenskapelig samarbeid frister til gjentakelse. De positive opplevelsene som forskerne trakk frem gikk i hovedsak ut på at de ble inspirert av andre, det var et godt sosialt miljø, miljøet ble oppfattet som et frirom med stor romslighet blant kollegaene. De fikk også etablert nettverk som ledet dem inn i andre samarbeid, jobber og oppdrag. De negative opplevelsene gikk kort ut på en opplevelse av å få for lite økonomiske midler, og misforståelser mellom prosjektet og forskningsrådet. Et dårlig samarbeid med universitetet i Bergen førte også til en del organisatorisk rot. Ellers ble tverrvitenskapelig arbeid også her forbundet med risiko, fordi de opplever at det er mer legitimt å holde seg til en disiplin. For mye tverrvitenskapelig arbeid kan føre til at en som forsker ikke passer inn noe sted, som igjen kan føre til problemer med å få en ansettelse.
Til slutt ser jeg på forskernes ulike definisjoner og forståelser av tverrvitenskap og forskernes egen faglige identitet. Forskerne sirkler rundt de samme betydningene av de ulike begrepene: tverrvitenskap, flervitenskap og transdisiplinær. Tendensen er at der noen bruker en definisjon på ett begrep, bruker andre den samme definisjonen på et annet begrep. Dette bekrefter at tverrvitenskap er et uklart begrep som blir brukt om mange ulike arbeidsmåter. Alle forskerne ser på seg selv som tverrvitenskapelige forskere. Hvor viktig hoveddisiplinen er for dem, ser ut til å avhenge av om de er ansatt på enfaglige eller flerfaglige institusjoner. For de som er ansatt på flerfaglige institusjoner kommer disiplinen tydeligere i andre rekke.
Målet med oppgaven er å presentere noen av individene bak begrepet tverrvitenskapelig forskning og deres forståelse av den tverrvitenskapelige praksisen. Hva som gjør en til tverrviter må forstås historisk og kontekstuelt. Når konteksten endres vil det være andre grunner til at en blir tverrviter enn det er i dag eller var for 10 år siden. Hindringene vil også være andre. Spørsmålet om hvilken tverrvitenskap som blir praktisert, og om når noe har gått fra å være tverrvitenskap til å bli en disiplin, vil derfor alltid være aktuelt. | nor |