Planlegging av en bærekraftig infrastruktur? : en komparativ analyse av planlegging og tilrettelegging for syklister i Oslo og Uppsala

Abstract

Jeg har i denne masteroppgaven diskutert ulike aspekt ved planleggingen og tilretteleggingen for syklister i Oslo og Uppsala. Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan skiller den offentlige tilrettelegningen for syklister i Oslo og Uppsala seg fra hverandre? For å kunne svare på denne problemstillingen, har jeg tatt utgangspunkt i ulike teoretiske aspekter som har blitt brukt andre steder, med vekt på Nederland og Danmark, for å få flere til å begynne å sykle. Med disse teoriene som hjelp, har jeg har vist at det er flere forskjeller mellom Oslo og Uppsalas planlegging og tilrettelegging for byens syklister. Den største forskjellen mellom byene er at Uppsala allerede har et helhetlig sykkelveinett. Det kan virke som at Uppsala, ved å ha et ferdigstilt sykkelveinett, har kommet inn i en god sirkel når det gjelder å få flere til å sykle framfor å bruke bil. Ettersom hovedsykkelveinettet på langt nær er ferdig utbygd i Oslo, har man heller ikke kunnet komme inn i en god sirkel som tilfellet er i Uppsala. Min andre problemstilling er: Hvordan kommer ulikheter i prioriteringen av tilrettelegging for syklister til syne i den offentlige planleggingen? Jeg har vist at i Uppsala så prioriteres syklister høyest, deretter kollektivtrafikken og til sist biltrafikken. Blant annet fordi hovedsykkelveinett er ferdig utbygd, og syklistene er prioritert framfor andre transportgrupper, har byen hatt en stadig økning i antall syklister.

Å satse på en bærekraftig infrastruktur for syklistene er en tidkrevende oppgave. Til tross for at politikerne bevilger nok penger til ulike prosjekter for å forbedre forholdene til syklistene, er ikke dette nok. I både Oslo og Uppsala er det ifølge flere av informantene jeg har intervjuet, for lav kompetanse generelt om sykkelveier. I Uppsala har man ikke nok personer som jobber med denne problematikken, selv om de økonomiske bevilgningene er høye nok. I Oslo blir det påpekt at beslutningstagerne ikke alltid har forståelse for hva som kreves av et godt sykkelveinett.