Økende eller avtakende ulikhet? : en analyse av endringer i lønnsforskjeller knyttet til utdanning i perioden 1980 til 1997 blant NHO-funksjonærer.

Abstract

Denne masteroppgaven søker å beskrive endringer lønnsforskjeller knyttet til utdanning for perioden 1980 til 1997 blant NHO-funksjonærer. Mer spesifikt ønsker vi å undersøke endringer i relativ lønnsutvikling for grupper med ulik utdanning, og endringer i lønnsforskjeller innenfor grupper med lik utdanning. Datamaterialet som benyttes er registerdata satt sammen av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra prosjektet ”Human kapital og likelønn” ved Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er utført på oppdrag for og finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (prosjekt 8416). Datasettet består av registerdata hentet fra individuelle lønnsoppgaver for ca. 100 000 funksjonærer årlig i NHOs medlemsbedrifter. Disse har vi kalt industrifunksjonærer. Disse omfatter, i tillegg til de egentlige industrifunksjonærene, funksjonærer i oljeutvinning og bergverksdrift, bygg og anlegg, transport og diverse andre bransjer. I oppgaven presenteres tre ulike teoretiske tilnærminger som er relevante for å forklare endringer i relativ lønn for grupper med ulik utdanning over tid. Markedsteori forklarer endringer i lønnsforskjeller knyttet til utdanning med teknologiske endringer som skaper et økende behov for høytutdannet arbeidskraft og dermed presser opp prisene på slik arbeidskraft. En annen markedsbasert forklaring fokuserer på at økende globalisering presser opp prisene på høytutdannet arbeidskraft i avanserte industriland. Andre teoretiske tilnærminger vektlegger betydningen av arbeidsmarkedsinstitusjoner for endringer i lønnsforskjeller generelt og utdanning spesielt. Ifølge tilhengere av denne teorien vil endring i grad av koordinering av lønnsdannelsen føre til endringer i relativ lønn. Økende koordineringsgrad vil føre til mindre lønnsforskjeller, mens nedgang i koordineringsgraden vil føre til økende lønnsforskjeller. Den tredje teoretiske tilnærmingen hevder at normer for hva som regnes for rettferdig lønnsdannelse har betydning for hvordan lønn faktisk dannes, og dermed for lønnsforskjeller. For å besvare problemstillingene utfører vi ulike deskriptive analyser og regresjonsanalyser. Et hovedfunn i analysen er at den relative lønnsutviklingen for ulike utdanningsgrupper har vært svært stabil i perioden. Unntaket er gruppen av høyeregradsutdannete fra universitet og høyskole. Denne gruppen har opplevd en til dels sterk nedgang i relativ lønn i løpet av perioden. Et annet hovedfunn er at innenfor grupper med lik utdanning har lønnsforskjellene vært stabile. Vårt datamateriale gir oss ingen mulighet til med sikkerhet å si hvilken teoretisk tilnærming som best kan forklare våre funn. Det er imidlertid grunn til å tro at balansen i tilbud og etterspørsel etter høytutdannet arbeidskraft har vært en viktig årsak til stabiliteten i lønnsforskjeller for utdanningsgruppene. Man kan heller ikke se bort fra at norsk lønnsdannelse er blant verdens mest koordinerte. I tillegg kommer at normen om lønnutjevning fremdeles står sterkt i den norske befolkning og blant enkelte av hovedaktørene i norske lønnsforhandlinger.