Abstract
Temaet for oppgaven er etisk forbruk i Norge. Debatt om globaliserte markeder og de menneskelige konsekvensene av politikken bak varene.
Etisk forbruk springer ut av økt fokus på globale sosiale forhold og tro på at det globaliserte markedet representerer en kanal for innflytelse for forbrukere som går på tvers av nasjonale grenser.
Med etisk forbruk menes når forbrukere lar informasjon om de menneskelige sidene ved produksjonen og bedriftenes sosiale ansvar påvirke deres forbruksvalg.
Et hovedformål i oppgaven er å undersøke i hvilken grad dette er relevant for forbrukere i Norge. Spørsmålene jeg stiller i oppgaven er bland annet hvordan ser markedet ut for etisk forbruk i Norge på 2000-tallet? – og hvilke aktører er involvert? Oppgaven er todelt. Jeg benytter både kvantitative og kvalitative data.
Først søker jeg å få et overblikk over omfanget av etisk forbruk i Norge gjennom gjennomgang av kvantitative sekundærdata. Deretter følger en mer utfyllende analyse basert på kvalitative data fra to fokusgrupper. Her spør jeg: Hvilke oppfattelser har forbrukere om hva etisk forbruk er? Hvordan fortolkninger etisk forbruk av forbrukere? Vil forbrukere la etiske hensyn innvirke på forbruksvalg? Hvordan vurderes muligheten for innflytelse i forbrukerollen?
Fokusgruppedeltagerne gir uttrykk for at de er villige til, og ønsker, å vurdere etiske spørsmål når de handler. De sier samtidig at forholdene ikke ligger til rette for dette. De vurderer etisk forbruk som uforholdsmessig komplisert, på grunn av manglende informasjon om varens etiske bakgrunn. Tilslutning til etisk forbruk i hverdagen avhenger også av enklere tilgang til etiske varer i markedet.
Det et ønske i fokusgruppene om at staten må ta ansvar og sette inn tiltak for at forbrukerne kan være sikre på at varene de kjøper er laget på en etisk forsvarlig måte. Deltagerne i fokusgruppene gir også utrykk for at det ønsker seg et merke for etiske varer.