Abstract
Denne oppgaven handler om møtet mellom pasient og sykehus. Møtet blir undersøkt fra behandlernes synsvinkel og temaet er hvordan det oppleves å arbeide med pasienter med bakgrunn i flere kulturer enn den norske. Pasientgruppen det er snakk om er psykiatriske pasienter ved Ullevål universitetssykehus og behandlerne er følgelig ansatt ved psykiatrisk divisjon ved samme sykehus. Metoden som er valgt for innsamling av materiale i forbindelse med undersøkelsen er semistrukturerte én til én intervjuer med lydopptak og transkripsjon til tekst i etterhånd. Jeg har spurt behandlere om hvordan de utfører jobben sin, hvordan møtene med pasientene oppleves og om hvilke utfordringer de møter i forhold til denne spesielle pasientgruppen. Intervjuene er analysert som tekst og er i utgangspunktet gjort tematisk rundt de to hovedtemaene familie og kjønn, og med kultur som et overgripende begrep. Analysen er sett i lys av to sosiologiske hovedperspektiver. Det første, og hovedperspektivet faller innefor et symbolsk interaksjonistisk perspektiv og betegnes stemplingsteori. Jeg legger vekt på tenkningen til Thomas J. Sceff. Det andre perspektivet jeg ser analysen i, er med hjelp av begrepet om den fremmede. Denne tradisjonen har sitt utspring i tenkningen til Alfred Schütz, men diskusjonen knyttes til en spesiell måte å tenke fremmedhet på innen psykiatrien. Ett funn som blir gjort, er at ordet kultur kan sies å bli brukt som en buffer på samme måte som Yngvar Løchen så at diagnosene ble brukt da han arbeidet med sin doktoravhandling fra 1976. Videre kommer det frem at ansatte opplever det som et problem at avstanden mellom dem selv og pasientene er uoverkommelig innen behandlingens rammer. Flere sa at de ikke følte at de strakk til og at de ønsket seg mer kompetanse på feltet.