Abstract
Debatter i media den senere tid har gjenspeilet en bekymring for markedsføringen i det offentlige rom. Det blir hevdet at markedsføringen har blitt preget av seksualisering, og man er bekymret for en seksualisering av barns oppvekst. Gjennom stereotypiske fremstillinger av kjønnene gis det signaler til gutter om hva de kan forvente av jenter og omvendt. Spesielt motebransjen har fått kritikk. Salg av BH-er til 8 åringer og markedsføring av jeans til unge jenter, der syltynne, halvnakne modeller med sløret blikk, er eksempler på tendenser i reklame. Dette handler om hvilket samfunn vi vil ha og hvilke verdier vi ønsker skal prege fremtidens generasjoner. Med dette som bakgrunn søker avhandlingen å belyse barnemoten og den visuelle fremstilling av barn i klesreklame. Mer spesifikt dreier det seg om H&M-katalogens reklamebilder de siste tiår. Hvordan forholder klærnes utforming seg til kjønn, alder og etnisitet, og hvordan presenteres barn i klesreklame i forhold til disse variablene? Begge disse spørsmålene vil kartlegge eventuelle endringer i reklamefremstillingen fra 1987 til 2004.
Datakilden er H&M Rowells, som er en postordrekatalog utgitt 12 ganger i året. Av disse ble vårkatalogen valgt som mest hensiktsmessig å analysere i forhold til problemstillingen. Analysen tar for seg fire kataloger som spenner over perioden 1987 til 2004. Utvalget består av 362 bilder av barn. Den metodiske tilnærmingen er todelt. For å kartlegge enkelte kjennetegn ved den visuelle fremstillingen i materialet brukes en kvantitativ innholdsanalyse av utvalgte bilder i katalogene. Denne metoden sikter mot en tallmessig beskrivelse av materialet. For å avdekke potensielle skjulte budskap i fremstillingen er det også utført en kvalitativ bildeanalyse av materialet. Denne analysen undersøker bildene mer i dybden for nærmere å kartlegge tema rundt samhandling.
Analysen består av tre elementer: demografiske variabler, klærnes utforming og fremstillingen av barn i reklame. De demografiske variablene: kjønn, alder og etnisitet, fungerer som de uavhengige variablene i analysen. I analysens første del undersøkes hvordan klærnes utforming forholder seg til kjønn, alder og etnisitet. Klærnes utforming, viser til klærnes form og farge. Analysens andre del undersøker fremstillingen av barn i klesreklame. Her analyseres barnas positurer, omgivelser og rekvisitter. Begge analysedelene har en tidsdimensjon på 17 år.
Funnene i analysen viser at barn i reklame har endret seg fra 1987 til 2004, både med tanke på klærnes utforming og fremstillingen av barn i reklame. Ikke bare har barn i reklame nærmet seg voksne i reklame med tanke på fremstillingsform, men også kjønnsforskjellene i klesmoten har økt i perioden.