Sosialhjelp - ujevn fordeling av sosial trygghet? : en analyse av sosial bakgrunn og sosialhjelpsavhengighet

Abstract

I denne oppgaven ser jeg nærmere på sammenhengen mellom sosialhjelpsavhengighet blant unge i alderen 22 til 24 år og deres sosiale bakgrunn. Her har jeg valgt å bruke foreldrenes utdanningsnivå og deres inntekter som de fremste målene på sosial bakgrunn. Jeg har også sett på om personene i datamaterialet har vært registrert med aleneforsørger i oppveksten, og i denne sammenhengen har jeg valgt å se på de enslige mødre.

Jeg vil presentere teori fra flere felter innen samfunnsforskningen som kan belyse emnet sosialhjelpsavhengighet. Jeg har valgt å se teorien som inndelt i to felt ut fra deres forklaringsgrunnlag. Det ene feltet er klasseforskning og teorier som fokuserer på sosial bakgrunn. Det andre feltet er forskning på sosialhjelp og på marginalisering og fattigdom generelt.

De analysene jeg gjør utføres både ved hjelp av binomisk logistisk regresjonsanalyse og lineær regresjonsanalyse. Her ser jeg på forskjeller i den sosiale bakgrunnen til de som mottar sosialhjelp og de som ikke gjør det. Jeg går deretter inn på forskjeller mellom sterkt og svakt sosialhjelpsavhengige i deres sosiale bakgrunn. Så ser jeg på om sosial bakgrunn har fått større betydning for sosialhjelpsavhengighet i de senere årene eller ikke. Deretter tar jeg for meg et annet aspekt ved oppvekstforhold, jeg ser nemlig på om det er større sannsynlighet for å være sosialhjelpsmottaker i ung alder dersom man er registrert med alenemor. Jeg forsøker også å teste en mulig forklaring på marginalisering og sosialhjelpsavhengighet som dreier seg om at sosialhjelpsavhengige i større grad enn andre har ugunstige livskarrierer. Denne oppgaven skrives innenfor prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work” ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. De dataene jeg bruker i denne oppgaven er satt sammen av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag for prosjektet.

Analysene viser at det er en sammenheng mellom sannsynligheten for å være sosialhjelpsavhengig og sosial bakgrunn. Det er høyere sannsynlighet for ikke å være avhengig av sosialhjelp i 22 til 24 års alder jo høyere inntekter og utdanning foreldrene har. Dessuten har jeg funnet at det er sosiale forskjeller ut fra hvor lenge man er avhengig av sosialhjelp. Her er det slik at de som er lengst avhengig av sosialhjelp også har større sannsynlighet for å ha foreldre med lave inntekter og utdanning. Gruppen som er avhengig av sosialhjelp i en lengre periode har gjennomsnittlig lavere sosial bakgrunn. Jeg finner noen små endringer over tid i betydningen av utdanning for sosialhjelpsavhengighet. Men i det store og hele finner jeg ikke endringer av stor betydning i forhold til reproduksjon av sosiale posisjoner. Betydningen av den sosiale bakgrunnen er relativt lik i det siste året som i det første året av den 11 års perioden jeg har informasjon om. Jeg finner også at det å være registrert med alenemor øker sannsynligheten for å være avhengig av sosialhjelp i forhold til å ikke motta slik hjelp. Og dette ser ut til å forsterke betydningen av sosial bakgrunn. Teorien om ugunstige livskarrierer har en viss forklaringskraft i forhold til avhengighet av sosialhjelp, men denne teorien kan sannsynligvis ikke alene forklare den sterke sammenhengen mellom sosialhjelpsavhengighet og sosial bakgrunn.

I denne oppgaven har jeg altså dokumentert at sosial bakgrunn spiller en viktig rolle i forhold til hvem som havner i en ugunstig livssituasjon som det å være avhengig av sosialhjelp i ung alder. Det er naturlig å tenke seg at dette kan gjelde for andre ugunstige posisjoner i samfunnet, men det er gjort svært lite forskning på dette området og det er derfor rom for en rekke studier på dette feltet i tiden fremover.