| dc.description.abstract | Oppgaven handler om hva likestilling mellom kjønn betyr for unge muslimske kvinner i Norge – hvilke idealer de har i forhold til kjønnsroller og hvordan de håndterer disse idealene i praksis.
Bakgrunnen for valg av tema og problemstilling er den sentrale posisjonen kjønn har fått i norsk innvandringsdebatt. Debatten henviser ofte til muslimske miljøer, og har en tendens til å dreie inn på kvinneundertrykkelse og familierelatert vold, som konemishandling, tvangsekteskap og omskjæring. Dette er svært viktige temaer, men jeg vil likevel hevde at en for sterk vektlegging av slike ekstremsituasjoner kan skape karikerte forestillinger av muslimene som ”de andre”, og gjøre dialog mellom muslimer og etniske nordmenn vanskeligere enn det trenger å være. Å få frem muslimske kvinners egne perspektiver på likestilling kan bidra til å nyansere bildet og legge bedre til rette for forståelse på tvers av gruppene. Det vil være av både samfunnsmessig og sosiologisk interesse, også fra et likestillingsperspektiv.
Metodene for datainnsamling er kvalitative dybdeintervjuer med unge muslimske kvinner i Oslo-området, samt en gruppediskusjon med tre unge kvinner helt til sist i innsamlingsperioden. Deltagerne har ulik nasjonal, sosial og økonomisk bakgrunn, og befinner seg i landet av ulike årsaker, men har til felles at de er unge muslimske kvinner av utenlandsk opprinnelse, som har levd store deler av sine liv her og føler seg hjemme i Norge.
Jeg forstår islam som en ressurs som kan tolkes og brukes på forskjellige måter , heller enn som et lukket og fastlåst system. Tidligere studier har vist at en slik tilnærming er bedre egnet til å fange opp spekteret av tolkninger og hvordan de anvendes av aktørene (Predelli 2003, Østberg 2003, Prieur 2004). Den teoretiske tilnærmingen er influert av Smiths (1989, 1990) og Narayans (1997) perspektiver.
I analysen fortolker jeg informantenes utsagn i tråd med Narayans (1997) terminologi, der aktørenes erfaringer forstås i lys av de komplekse sosiokulturelle kontekstene de er en del av. Her inngår både hjemlandets tradisjoner som formidlet gjennom familien, ”norske” idealer og praksiser, samt islamske verdier. Også vestlige bilder av muslimske kvinner som undertrykte spiller en viktig rolle her, sammen med konkurrerende forestillinger om vestlige kvinner som mer undertrykte enn de muslimske. Ved å fokusere på informantenes erfaringer i en slik kontekstuell sammenheng, håper jeg å kunne si noe om hvilke spesifikke utfordringer som følger med det å være en ung muslimsk kvinne i det norske samfunnet, samt noe om hvordan disse utfordringene møtes.
Alle deltagerne kjenner til bildet av muslimske jenter som undertrykte, men forholder seg til dette stigmaet på ulike måter. En del slutter seg (indirekte) til en slik forestilling, men understreker at de selv representerer et unntak fra regelen. Andre legger mer vekt på å nyansere, og påpeker at selv om noen muslimske jenter har det tøft, gjelder det ikke alle. En tredje variant er de som konfronterer ideen direkte, og hevder at etnisk norske er minst like undertrykte som muslimer, bare på andre måter. Slike påstander underbygges særlig ved å peke på seksualiseringen av kvinnekroppen i det norske samfunnet. Alle sier at de selv har hatt en bra oppvekst og fått den friheten de trengte, men samtidig forteller flere om ulik behandling av jenter og gutter.
Planene deres fremover inkluderer både karriere, ekteskap og familie – i den rekkefølgen. Alle ønsker å være aktive i arbeidslivet og ser det som naturlig at husarbeid skal deles med ektemannen. Noen er imidlertid åpne for å være hjemme mens barna er små eller eventuelt arbeide deltid en periode.
Informantenes tanker omkring likestillingsbegrepet kan ses som variasjoner langs en akse mellom to ideologiske retninger, som de navigerer mellom og forholder seg til på ulike måter. Flere ser likestilling som et vestlig fenomen, men knytter det likevel til sine egne idealer om kjønn. Noen avviser likestillingsbegrepet eksplisitt og sier de foretrekker det islamske alternativet, likeverd, som en bedre måte å organisere kjønn på. Andre igjen mener at idealet om likestilling også kan finnes igjen i islam. Alle er imidlertid enige om at menn og kvinner er like mye verdt, og nesten alle snakker om viktigheten av å skille mellom tradisjon og religion. Islam som religion forstås som å representere gode og riktige kjønnsidealer, enten disse beskrives som likestilling eller likeverd. Kulturelle tradisjoner, derimot, kan kritiseres, og beskrives gjerne som feiltolkninger eller til og med misbruk av Koranen. Slike forklaringsmodeller brukes hyppig for å vise at diskriminering og undertrykking av kvinner ikke egentlig er en del av islam. | nor |