Blond, norsk og annerledes? : en studie av etnisk norske ungdommer i mindretall på en Oslo-skole

Abstract

Denne oppgaven retter fokus mot etnisk norske ungdommer som er i minoritet på enkelte skoler i Oslo. Relasjonen mellom minoritet og majoritet kjennetegnes av et asymmetrisk maktforhold. Majoritetsgruppen har muligheten til å definere regler for samhandling og hvilke normer og verdier som skal være gjeldende, og minoritetsmedlemmene må tilpasse seg disse reglene. Situasjonen til de norske ungdommene i denne studien er dermed spesielt interessant, siden de er i minoritet i skolesammenheng, men samtidig en del av majoriteten i det norske samfunnet. Jeg ønsket derfor å undersøke hvordan ungdommene forholder seg både til de verdier og holdninger som formidles i skolekonteksten og de normer som er gjeldende i samfunnet for øvrig. Oppgavens problemstilling er tredelt:  Hvordan skapes etniske grenser og skillelinjer mellom ungdommene?  På hvilken måte opplever etnisk norske ungdommer å være i minoritet?  Hvilke mestringsstrategier utvikles?

For å belyse spørsmålene i problemstillingen har jeg gjennomført deltagende observasjon på en ungdomsskole i Oslo øst, hvor andelen elever med innvandrerbakgrunn er 90 prosent. Jeg var knyttet til en tiendeklasse, og etter observasjonsperioden gjennomførte jeg gruppeintervjuer med elevene. Disse samtalene la grunnlag for temaer som senere ble tatt opp i åtte enkeltintervjuer. Analysen tar utgangspunkt i materialet fra enkeltintervjuene. Oppgaven er strukturert etter tre sentrale begreper i problemstillingen; skape, oppleve og mestre. Begrepene er valgt fordi de samlet vil gi en bred forståelse av informantenes situasjon. Analysen tar for seg sentrale utfordringer ungdommene møter i sin mindretallsposisjon. Særlig vektlegger jeg de former for identifisering og distansering informantene foretar i forhold til sine jevnaldrende, og den sentrale rollen kjønn spiller i denne konteksten. Temaene belyses ved hjelp av teorier og begreper om identitet, etnisitet og kjønn.

Materialet viser at de norske ungdommene opplever å være synlige og skille seg fra skolens majoritet. Informantene blir tilskrevet en annerledeshet basert på objektive kjennetegn som klær og blondt hår. Synligheten innebærer også at ungdommene blir tilskrevet identiteter og plassert i bås med personer de ikke ønsker å identifisere seg med. Særlig gjelder dette jentene. Oppgaven viser dermed at et begrepsapparat som vanligvis benyttes for å beskrive innvandreres situasjon er fruktbart også for å forstå den minoritetsposisjonen de norske ungdommene befinner seg i. Til tross for at informantene opplever å skille seg ut og føle seg annerledes, identifiserer de seg også med sine utenlandske medelever. Vekslingen mellom identifikasjon og distansering er kontekstavhengig. Skillet mellom de norske og de utenlandske er ikke absolutt, men flytende og gradvis. Noen kan bli oppfattet som mer eller mindre utenlandske eller norske enn andre. De norske ungdommene ser ut til å befinne seg i en mellomposisjon i forhold til egen etnisk identitet. De er ikke like utenlandske som sine utenlandske klassekamerater, men de er heller ikke like norske som mange andre. Klasse, bosted og ”kebabspråket” informantene snakker, er viktige elementer i identitetsutformingen.

Kjønn er svært sentralt for å forstå de etniske grensene og forskjellene som skapes mellom ungdommene, og for å forstå hvordan mindretallsposisjonen oppleves og mestres. Både jentene og guttene opplever at det er størst forskjeller mellom de norske og de utenlandske jentene. Dermed er det først og fremst jentene som opplever å skille seg ut som annerledes, og de som må forholde seg til, og balansere mellom ulike og til dels motstridende diskurser om hvordan de skal være som kjønnede personer. De norske guttene opplever en avstand til jenter de oppfatter som veldig utenlandske. Særlig omfatter dette jenter som bruker hijab. Jenter med dette hodeplagget blir regnet som uaktuelle kjæresteemner. Analysen viser at både de norske og de utenlandske jentene må bevege seg innenfor visse rammer for hvordan de skal vise sin femininitet, men de norske jentene ser ut til å være i en særlig sårbar situasjon siden de er få og spesielt synlige.