"Ingen jenter på skolen her er horer" : en studie av forebyggende arbeid blant ungdom

Abstract

I de siste årene har det vært et økende fokus på mobbing i skolen fra ulike offentlige innstanser, men det har vært lite oppmerksomhet retter mot lignende å forhindre seksuell trakassering. !sett grenser er en av få kampanjer mot seksuell trakassering blant ungdom. Kampanjen er utgangspunktet for denne studien. Mitt utgangspunkt er at seksuell trakassering er et onde i seg selv og er uønsket i samfunnet. Samtidig håper jeg min studie vil være med til å bidra til å utvikle metoder til å forhindre seksuell trakassering blant ungdom. I oppgaven har jeg undersøkt hvilke forestillinger om kjønnsmakt og metoder for endring som ligger til grunn for forebyggende arbeid mot seksuell trakassering blant ungdom. Datamaterialet i oppgaven er hentet fra kvalitative forskningsintervju med kursledere som var med å starte kampanjen og intervju med jenter som har deltatt på kurs.

Den teoretiske rammen for oppgaven er begrepene sosial endring og kjønnsmakt. En studie av kampanjen !sett grensers endringsarbeid krever en teori som kan forklare fenomenet og åpner for endring. Feministisk teori og forskning har vist hvordan kvinner blir underordnet i samfunnet, men det finnes få teorier som beskriver endringspotensiale. Flere radikalfeministiske teorier har problemer med å beskrive endring. Den tyske sosiologen Frigga Haug minnearbeidsmetode er ett av unntakene. Jeg ser endringsarbeid til !sett grenser sammenheng med hennes teori om kroppens sosialisering. For å beskrive og forstå kjønnsmakt anvender jeg Beverley Skeggs' videreutvikling av Pierre Bourdieus kapitalbegrep for å forstå sammenheng mellom kjønn, seksualitet og klasse. Ifølge Skeggs kan femininitet forstås som del av den symbolske kapitalen som anvendes i ulike felt. Skeggs understreker at feminin kapital bare kan gi relasjonell makt

Intervjuene med kurslederne viser at de forstår seksuell trakassering som et utrykk for menns makt over kvinner. Samtidig er det ikke er så lett å bruke kjønnskategorier i sammenheng med makt: Hva med de stille og usikre guttene? Hva med de jentene som gir hverandre seksuelle stigma som ”billig”? Siden kursene la opp til en diskusjon om kjønn, makt og seksualitet ble forestillingen om kjønnsmakt utfordret. Intervjuet med kursjentene handlet om seksuell trakassering i deres liv, om hva de syntes om kurset og om de hadde blitt bedre grensesettere etter kurset. De kunne fortelle om gutter som slo dem på rompa og hva som skal til for at en jente blir ”billig”.

I arbeidet mot seksuell trakassering er det ingen selvfølge å legge en kjønnsmaktsforståelse til grunn. Jeg leste funnene mine opp imot Likestillingssenterets håndbok: ”Ungdom, film og kjønn – håndbok for lærere om likestilling” (2004) for å gjøre tydelig forskjeller i arbeidsmetoder. Maktrelasjonen mellom kjønnene blir ikke problematisert i håndboken. Dermed tenderer den mot å konservere maktrelasjonen mellom kjønnene.

Jeg vil hevde med bakgrunn i teori og empiri at forebyggende arbeid mot seksuell trakassering må basere seg på en fleksibel teori om kjønnsmakt. Det vil si en teori som anvender en strukturell kroppsliggjort maktforståelse, men som åpner for endring.