Globalisering og nasjonal identitet i Norge

Abstract

Denne oppgaven handler om nasjonal identitet og holdninger til globalisering. Først blir det sett nærmere på om og hvordan holdninger til globalisering og nasjonal identitet endres, og deretter blir forholdet mellom disse undersøkt. Denne analysen har vært basert på empiri fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) og foreliggende litteratur på området. Mye av litteraturen om globaliseringen handler om hvordan økende og intensivert internasjonal kontakt medfører nye store utfordringer for nasjonalstaten, og at tilpasningen fører til at nasjonalstaten svekkes. På bakgrunn av dette er det i hovedsak fire teorier om hvordan dette igjen påvirker den nasjonale identiteten. Den første hevder at nasjonal identitet vil forsvinne, den andre at nasjonal identitet vil svekkes, den tredje at nasjonal identitet vil styrkes i motreaksjon, og den fjerde at nasjonal identitet vil fremstå i ny form. Litteraturen forespeiler oss et kausalt forhold mellom globalisering og nasjonal identitet. Det vil ikke være mulig å påvise kausalitet mellom holdninger til globalisering og nasjonal identitet, oppgaven begrenser seg derfor til å se på sammenhengen mellom variablene. Dataene i undersøkelsen er hentet fra NSDs undersøkelser om Nasjonal identitet fra 1995 og 2003. Å måle endring med to måletidspunkt kan være problemfylt, da ulike sosiale forhold kan gjøre tidspunktene usammenlignbare. Dette drøftes her, men det kommes frem til at det vil være mulig å måle endring. Med disse dataene og litteraturen til rådighet, har det vært mulig å konstruere tre mål på holdninger til globalisering vilje til å prioritere norsk og overnasjonalitet 1 og 2, og fire dimensjoner for nasjonal identitet: nasjonal tilhørighet, sjåvinisme, velferdsstolthet og nasjonal stolthet. Disse dimensjonene for nasjonal identitet gjenspeiler det hovedskillet som eksisterer mellom en etnisk-kulturell og en juridisk-legitim identitet i litteraturen. I den grad endring ble funnet var den kun svak. Det er mulig at et lengre tidsrom ville gitt større utslag, eller at flere måletidspunkt ville gitt flere variasjoner. Dimensjonene for nasjonal identitet gjenspeiler det hovedskillet som finnes i litteraturen, sammenhengen er sterkest mellom nasjonal tilhørighet og sjåvinisme, og velferdsstolthet og nasjonal stolthet. At denne sammenhengen også finnes mellom identitetstypene virker naturlig. Høy nasjonal identitet på en dimensjon betyr høy nasjonal identitet på de andre dimensjonene og omvendt. Den samme naturlige sammenhengen finnes mellom de ulike målene på holdninger til globalisering. Jo mer positiv en er til å prioritere norsk, jo mer negativ vil en være til overnasjonalitet og omvendt. Et svært interessant funn er at dimensjonene for nasjonal identitet har ulik sammenheng med holdninger til globalisering. Mens høy nasjonal identitet på dimensjonene nasjonal tilhørighet, sjåvinisme og nasjonal stolthet har sammenheng med å være negativ til globalisering, har høy velferdsstolthet sammenheng med å være positiv til globalisering.