Mann i kvinneland : en kvalitativ studie av kjønnsforming blant menn i kvinnedominerte yrker

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan mannlige sykepleiere og førskolelærere fortolker kjønn i relasjon til sin arbeidskontekst. Mer spesifikt har jeg ønsket å skape kunnskap om hvordan menn håndterer det å jobbe i kvinnedominerte yrker og i hvilken grad de bidrar til å befeste, eventuelt utfordre, et tradisjonelt kjønnsrollemønster i slike kontekster. På bakgrunn av stadige politiske bestrebelser på å få flere menn inn i disse yrkene, mener jeg at dette er et svært aktuelt samfunnsspørsmål som det er viktig å få mer kunnskap om. Temaet belyses gjennom mitt empiriske materiale som er basert på samtaleintervjuer med et utvalg mannlige sykepleiere og førskolelærere. Oppgaven knytter særlig an til de delene av informantenes fortellinger hvor kjønnede forhold mellom arbeidsliv og yrkesidentitet står sentralt. Mitt kjønnsteoretiske utgangspunkt for oppgaven er sosialkonstruktivisme som forutsetter at kjønn er sosialt konstruert, og at mennesker dermed former, iscenesetter eller gjør kjønn i sin sosiale kontekst. Viktige teoretiske inspirasjonskilder er nyere kjønnsforskning, og da særlig nordiske maskulinitetsstudier.

I det første av oppgavens tre analysekapitler drøfter jeg informantenes fortolkninger av sitt yrkesvalg. Jeg sentrerer analysen her rundt to hovedtendenser, nemlig yrkesvalget forstått som et resultat av enkelthendelser, og yrkesvalget betraktet som et svært reflektert og gjennomtenkt valg. De to fremstillingsmåtene kan se ut som motsetninger, men slik jeg forstår det finnes også noen interessante likhetstrekk mellom disse.

I det andre analysekapitlet diskuterer jeg informantenes beskrivelser av sine opplevelser og erfaringer knyttet til å føle seg viktige og ønsket i yrket sitt. Mer spesifikt konsentrerer jeg meg her om tre av informantenes argumenter eller ”forklaringer” på dette, nemlig begrunnelser som handler om ”for barnas skyld”, ”for arbeidsmiljøets skyld” og ”for yrkets skyld”. Det er den første delen, hvor barnas behov står i sentrum, jeg har lagt mest vekt på. De mannlige førskolelærerne fremhever at de som menn har en spesiell funksjon i barnehagen. Dette knytter de i stor grad til å være rollemodeller for barna, og spesielt er det guttene i barnehagen de ser ut til å føle et spesielt ansvar ovenfor. Dette tolker jeg som uttrykk for en relativ tradisjonell tenkning og praksis knyttet til kjønn. I et kritisk kjønnsperspektiv kan dette tolkes som en form for essensialisme. Samtidig understreker flere av informantene at deres posisjon også kan bidra til å vise guttene alternative maskulinitetsformer hvor det å tørke snue, vise omsorg eller å stå for anti-macho og anti-aggressive holdninger står sentralt. På denne måten kan informantene sies å både reprodusere og utfordre tradisjonelle kjønnsrollemønster.

Det siste temaet jeg tar for meg er identitet og selvbilde knyttet til informantenes yrkespraksis. Jeg mener her å se tendenser til at informantene gjennom en sterk fokusering på såkalte mannlige interesser og egenskaper implisitt tar avstand fra eller distanserer seg fra det de oppfatter som typisk for sine kvinnelige kolleger. Jeg mener med andre ord å se at mine informanter ”arbeider” for en form for maskulinisering av yrket og dens praksis i måten de beskriver og forteller om sitt yrke på. Mine analyser viser at flere menn i kvinnedominerte yrker ikke nødvendigvis representerer grunnleggende endringer i disse yrkenes kjønnede praksiser. Bildet er likevel ikke helt entydig i og med at flere av informantene også gir uttrykk for at de ønsker å stå for alternative maskulinitetsformer. Mitt ønske er at disse funnene kan bidra til å skape debatt omkring hvorvidt dagens politiske ambisjoner om flere menn i kvinneyrker er en riktig og berettiget strategi, og i den sammenheng hvilke spenninger og dilemmaer knyttet til kjønn en slik politisk innretning kan innebære.