Bilder av kjønn og ledelse : en kvalitativ studie av lederes forståelse av kjønn og ledelse i bank- og finansbransjen

Abstract

Temaet kjønn og ledelse er blitt viet mye oppmerksomhet i media og er blitt satt på dagsorden i mange bedrifter. Denne oppgaven omhandler enkelte lederes forståelse av kjønn og ledelse. Vårt fokus er på måten lederne snakker om tema, hvilke ord og uttrykkmåter som går igjen. Har kvinnelige og mannlige ledere ulike oppfatninger og meninger om kjønn og ledelse? Oppgavens teoretiske utgangspunkt er en sosialkonstruktivistisk forståelse av kjønn og ledelse. Vi bruker diskursbegrepet fordi det er interessant å se om det er eventuelle skiftninger i hvordan lederne snakker om kjønn og ledelse og om det er noen diskurser som råder. Studien er basert på 18 kvalitative intervjuer av kvinnelige og mannlige ledere på ulike ledernivå i to bedrifter innenfor bank- og finansbransjen. Vi foretar en vanlig sosiologisk konstruktivistisk analyse av meningsdannelse. Vi har to hovedfokus i vår analyse: 1) forkjeller/likheter i oppfatninger mellom kjønnene, og 2) forkjeller/likheter i oppfatninger mellom bedriftene. Datamaterialet vårt er delt inn i fire analysekapitler. Kapittel 5 redegjør for hva som kjennetegner synet på ledelse blant de kvinnelige og mannlige lederne. Det viste seg å være svært like oppfatninger blant lederne omkring begrepet ledelse og hvilke lederegenskaper som var viktige. Det var mange likhetstrekk både på tvers av bedriftene og kjønnene. Kapittel 6 tar for seg ledernes forestillinger om kjønn i bedriften. Det var en generell oppfatning i begge bedriftene om at kvinner og menn ikke egnet seg til ulike former for arbeid i bedriften. Likevel syntes de fleste av lederne at det var en skjev kjønnsfordeling i bedriftens ulike avdelinger. Det var altså et brudd mellom hvordan lederne tenkte kjønn og hva de hadde inntrykk av var praksis i bedriften. I dette kapitlet tar vi også for oss ledernes oppfatninger om ambisjoner hos kvinner og menn. Det viste seg at nesten alle de intervjuede i begge bedriftene mente at det var en forskjell mellom kvinner og menn i forhold til mål og ambisjoner. Det var en rådende oppfatning om at menn var mer ambisiøse og målbevisste enn kvinner. I kapittel 7 ser vi på ledernes oppfatninger om betydningen av kjønn i forhold til ledelse. Temaet ”kjønn og ledelse” var ifølge mange av de intervjuede ikke noe stort samtaleemne i verken bedrift A eller B. Det var en generell oppfatning i bedrift A at det var få kvinnelige ledere i bedriften, mens i bedrift B var ledernes meninger mer delt. Når det gjaldt spørsmålet om det ble stilt ulike forventninger til mannlige og kvinnelige ledere, hadde lederne i bedrift A nokså delte oppfatninger om dette, mens i bedrift B mente de fleste at det ble stilt ulike forventninger til kvinnelige og mannlige ledere. Flere av lederne i begge bedriftene syntes det var en viss forskjell mellom de mannlige og kvinnelige lederne i lederstil. Betydningen av kjønn i forhold til ledelse varierte altså noe avhengig tema. Kapittel 8 belyser hvordan de intervjuede ser på seg selv som ledere. Ut fra oppfatningen om at det var en forskjell i hvordan de andre kvinnelige og mannlige lederne utøvet ledelse og oppfatningen at kvinner og menn hadde ulike mål og ambisjoner, kunne man kanskje forvente at denne kjønnsforskjellen også ville vise seg i ledernes forståelse av egen lederrolle. Lederne beskrev seg selv med nokså like ord og vektla i stor grad de samme verdiene, uavhengig om de var menn eller kvinner. Dette inntrykket snudde imidlertid da lederne ble spurt om de trodde at deres kjønn påvirket dem som ledere. De intervjuede, spesielt kvinnene, hadde en oppfatning om at kjønn påvirket dem som ledere. Det var ikke mange av lederne i bedrift A som opplevde at det å være leder kom i konflikt med privatlivet. I bedrift B derimot, var det mange av dem som syntes det til tider kunne være problematisk å kombinere lederrollen med familieliv. Det viste seg imidlertid at de kvinnelige og mannlige lederne opplevde dette på ulike måter. Kvinnene nevnte i større grad at det til tider kunne gå utover arbeidsoppgaver i hjemmet. Når det gjaldt ambisjoner videre i lederrollen, var de fleste lederne i begge bedriftene tilfredse med den stillingen de var i for øyeblikket. En del av de kvinnelige lederne begrunnet dette med at de hadde små barn. I kapittel 9 vurderer vi hvorvidt vi har svart på våre problemstillinger. I vårt materiale har det vist seg en spenning mellom diskursive formasjoner at ”kjønn betyr noe” og at ”kjønn ikke betyr noe”, og disse slår ut ulikt på forskjellige temaer.