Iranere og tamiler i Oslo : tilpasning og sosial mobilitet

Abstract

Temaet for denne oppgaven er unge tamiler og iranere i Oslo, sett i forhold til sosial mobilitet. Hvordan har tilpasningen i Norge gått? Iranere og tamiler er to nasjonaliteter som utmerker seg på hver sin måte. Iranere er kjent for å ha forholdsvis høy utdannelse, mens tamiler er kjent for å være godt representert på arbeidsmarkedet. Hovedfokuset er på vertikal sosial mobilitet som forteller noe om hvordan et individ eller et sosialt objekt skifter fra å tilhøre et sosialt sjikt til et annet. Vertikal mobilitet kan gå både oppover og nedover, og kalles ”social climbing” eller ”social sinking”. Dette er P. Sorokin (1964) sin definisjon av begrepet. Oppgaven er basert på kvalitative livshistorieintervjuer med unge iranere og tamiler som er bosatt i Oslo. Iranerne fremstår for meg som mer ”vestlige” enn tamilene, Iran var også et land med en levemåte mer lik den ”vestlige” før revolusjonen i 1979. Få av de iranske informantene har noe sterk tilknytning til et iransk miljø her i Oslo, og de er mye sammen med etniske nordmenn. Iranerne er også svært opptatt av utdannelse, i større grad enn tamilene. Tamilene tilbringer i motsetning til iranerne mye tid sammen med andre tamiler. De er også opptatt av utdannelse og ser på dette som viktig, men ikke i like stor grad som de iranske informantene. Analysedelen i oppgaven følger i stor grad teorien til Alejandro Portes og Ruben G. Rumbaut (2001) om segmentert tilpasning. Portes og Rumbaut legger vekt på at sosial mobilitet avhenger av flere ulike forhold som: gruppens migrasjonshistorie, forholdet mellom generasjoner, kulturelle og økonomiske barrierer, og de ressurser innvandrerne har til å bekjempe eventuelle barrierer med. Denne teorien går ut på at verken innvandrerbefolkningen eller vertslandet er heterogene. Etniske minoriteter som kommer fra samme land kan være svært forskjellige. De kan ha ulik sosial bakgrunn, komme fra ulike lag av befolkningen, og hvilket tidspunkt de kommer på kan også ha noe å si for tilpasningsprosessen. Etniske minoriteter kan oppleve å bli konfrontert med helt ulike situasjoner og derfor kan deres integreringsprosess få ulike utfall. Utfallet av tilpasningen varierer på tvers av ulike minoritetsgrupper, og en enkel og rask integrering inn i vertssamfunnet er bare et av de mulige utfallene. Klatrer de tamilske og iranske informantene oppover på klassestigen sett i forhold til sine foreldre? Videre er jeg opptatt av hva slags verdier og aspirasjoner de har i forhold til utdanning og fremtidige jobbmuligheter. Gjennom intervjuene med informantene har også opplevelse av diskriminering blitt et tema. Hvordan påvirker diskriminering unge iranere og tamiler sin sosiale mobilitet? Informantenes tanker om fremtiden er det siste temaet i oppgaven, hvor jeg tar opp deres forhold til Norge og hjemlandet. Har Norge blitt deres hjemland etter mange år her, eller finnes en drøm om å kunne vende tilbake til opprinnelseslandet