Konfliktløsning gjennom elevmegling : en kvalitativ studie av tre meglingssaker

Abstract

Denne hovedoppgaven handler om konfliktløsning gjennom elevmegling. Dette utgjør også oppgavens problemstilling: Hvordan løser elever konflikter gjennom elevmegling? Sagt mer konkret: Hva skal til for at konfliktene løses, og hvilke forhold kan eventuelt stå i veien for en løsning?

Skolemegling er et systemtiltak i skolen der megling brukes for å løse elevkonflikter. Elevene opptrer selv både som parter og meglere, og ingen voksne ved skolen er direkte involvert i selve elevmeglingen. I megling tas det sikte på å løse en mellommenneskelig konflikt og bedre relasjonen mellom konfliktpartene. Dette kan sees i kontrast til en tradisjonell måte å håndtere konflikter på i skolen. Der betraktes konflikter som disiplinproblemer som må møtes med negative sanksjoner.

Jeg har gjort dybdeintervjuer med tolv elever fra til sammen tre meglingssaker. Seks av elevene er parter og seks er elevmeglere. To av konfliktene omhandlet krangling og slåssing mellom gutter i skolegården. Partene i disse sakene gikk inn i meglingen som uvenner og kom ut som venner. Den siste konflikten handlet om uvennskap og utestengning blant to tidligere bestevenninner. Tre jenter var involvert i konflikten, og alle deltok i meglingen. Her kom ikke partene ut som venner. I oppgavens analyse ser jeg på momenter som kan ha bidradd til konfliktenes ulike utfall.

I oppgavens analyse trekker jeg veksler på teorier om konflikt og megling. Blant annet legger jeg til grunn et perspektiv der jeg forstår både konflikt og konflikthåndtering som prosesser. Fra dette perspektivet blir selve konfliktløsningsprosessen, og ikke bare resultatet fra den, viktig for konfliktens utfall. Dette er også et utgangspunkt for gangen i analysen. Jeg følger partenes fortellinger fra konflikten oppsto til prosessen der de velger megling, gjennom selve meglingen og ut fra meglingen igjen.

Analysen preges av et mikrointeraksjonistisk perspektiv. Med inspirasjon fra Erving Goffman forstår jeg meglingen som en situasjon som er svært forskjellig fra skolegårdssituasjonen eller konflikthåndteringssituasjonen med en lærer. Det er andre normer og verdier som gjelder; situasjonsdefinisjonen er en annen. Meglingssituasjonen legger til rette for en spesiell type samhandling som fordrer samarbeid fremfor konkurranse mellom partene. Elevmeglerne hjelper partene inn i roller som meglingsparter. Dette innebærer å samarbeide, lytte, ta den andres perspektiv og å finne en gjensidig god løsning på konflikten. Dette viser seg å være sentrale momenter for at konflikten skal løses. Grunnen til at den ene konflikten ikke løste seg i megling, synes å være at meglingen ikke var organisert i henhold til meglingsprinsippet om at partene skal være likeverdige.

Jeg finner at elevmegling legger til rette for en prosess der elevene kan løse konflikter på en måte som ivaretar relasjonen dem imellom. Denne relasjonen opprettholdes også etter at partene kommer ut fra meglingen.