| dc.description.abstract | Temaet for denne hovedoppgaven er hvordan fire mennesker med autisme forsøker å forstå seg selv og den sosiale verden som omgir dem. Materialet for min analyse er selvbiografiene til disse fire forfatterne: Gunilla Gerland, Donna Williams, Thomas McKean og Temple Grandin er sjeldne eksempler på at godt-fungerende autister som, tross sin lidelse, har maktet å formidle sine tanker, opplevelser og erfaringer til oss, gjennom å skrive selvbiografier. Autisme er en lidelse som særlig rammer personens kommunikative og sosiale ferdigheter, dermed blir disse selvbiografiene spesielt interessante. De byr oss en sjelden mulighet til å få ta del i uttrykk for opplevelser av en annen og alternativ oppfatning av den sosiale virkelighet. Disse fire selvbiografiene utgjør materialet for min analyse. Hovedproblemstillingen jeg ønsker å belyse i oppgaven er: -Hva kjennetegner forfatternes virkelighetsforståelse?
I analysen viser jeg hvordan deres virkelighetsforståelse er preget av at forfatterne opplever et skille mellom egenverdenen, som trygg og forutsigbar, i motvekt til den sosiale verden, som er skremmende, kaotisk og uforståelig. Egenverdenen fungerer som et tilfluktssted for andre mennesker og for overveldende sanseinntrykk. Beretningene i bøkene - er slik jeg leser dem utrykk for - men også et resultat av at forfatterne gjennom utviklingen stadig kommer nærmere den sosiale verden.
Videre i analysen ser jeg på hva forfatterne skriver om hvordan denne splittende virkelighetsoppfatning kan ha oppstått. Særlig fremhever forfatterne at de ikke kan stole på sansene sine. Noen ganger oppleves lyd, synsinntrykk og berøring som smertefullt, mens andre ganger registrerer de ikke sanseinntrykkene i det hele tatt. Jeg forsøker å vise hvordan deres forhold til egen kropp og sanser får konsekvenser for deres møte med verden. De trekker seg inni seg selv fordi verden blir for kaotisk. Kroppen blir ikke et redskap for å komme andre mennesker i møte eller gi mening til ulike inntrykk.
En stor del av analysen er viet deres problemer i den sosiale verden. Jeg forsøker å vise hvordan det særlig er de umiddelbare og følelsesmessig sidene ved menneskelig samhandling som oppleves som problematisk. De mangler tydeligvis en grunnleggende innlevelsesevne i andre mennesker, og får dermed også problemer med å tolke andre menneskers følelser, intensjoner og meninger. Selvbiografiene viser hvordan forfatterne opplever å være observatører på den sosiale arena. De går nærmest vitenskapelig til verks for å skjønne regler for samhandling hvorfor andre reagerer som de gjør i ulike situasjoner. Deres tilnærming til andre blir i stor grad regelstyrt og formell, og ikke spontan og følelsesmessig, slik møter mellom mennesker ofte er.
Forfatterne har ulike overlevelsesstrategier som de har utviklet for å mestre den sosiale verden og for å skape trygghet og mening i livene sine. Jeg ser tilbaketrekningen til egenverdenen som en hovedstrategi hos forfatterne. De er avhengige av å kunne trekke seg tilbake for å skjerme seg selv, og hente krefter for å møte den sosiale verden. Videre ser jeg for eksempel den regelbundne adferden og de ulike fikseringene som en strategi for å skape forutsigbarhet og orden i verden. Strategiene ser jeg også som forsøk fra forfatterne på å lage broer og forbindelses linjer mellom egen verden og den sosiale verden
Målet med oppgaven er å gi et inntrykk av hvordan de fire forfatterne representerer en annen tilnærming til den sosiale virkelighet enn den de fleste av oss vil kjenne seg igjen i. Oppgaven får et komparativt trekk: Vanlige folks livsverden får utgjøre et slags bakteppe som forfatternes med autisme holdes opp mot. Jeg bruker sosiologisk og psykologisk teori for å danne et bilde av hva som kan representere en typisk eller vanlig tilnærming til virkeligheten. Jeg bruker teori om menneskets normale sosiale og kommunikative utvikling for å vise hvor sammensatte problemene blir på det sosiale området er for disse fire forfatterne. Videre forsøker jeg å kombinere dette med tanker fra fenomenologisk teori om hvordan mennesker opplever og forstår verden rundt seg. Særlig avgjørende blir det å belyse hvor viktig innlevelse og kommunikasjon med andre er for vår opplevelse og forståelse av verden. Forfatterne med autisme opplever ikke å ta del i andre mennesker og blir dermed også stående utenfor meningsfellesskapet. Denne oppgaven viser dermed samtidig hvor mange sider ved den sosiale verden vi vanlige tar for gitt. Oppgaven blir et bidrag som belyser ulike sider ved tatt-for-gittheten som særlig den fenomenologiske retningen innen sosiologien har vært opptatt av når det gjelder vår tilnærming til virkeligheten.
Jeg anser at den fortolkende tilnærmingen i oppgaven basert på forfatternes subjektive opplevelser representerer en vinkling i autismeforskningen, som jeg ikke kan finne mange eksempler på i dag. Autismeforskere er stort sett enige i at selvbiografiene gir oss verdifull innsikt, men få har gitt selvbiografiene en selvstendig og systematisk gjennomgang. Denne oppgaven kan representere noe nytt i så måte. | nor |