Abstract
Denne oppgaven søker å beskrive og forklare kvinners underrepresentasjon i realfagene. Dette gjøres ved å undersøke sammenhengen mellom kvinner og menns valg av realfag, og foreldres utdanning, individenes geografiske bakgrunn, deres karakterer og tidligere fagvalg. For å bidra til et nyansert bilde av kvinners underrepresentasjon i realfagene, defineres og grupperes realfag i denne oppgaven som henholdsvis ”myke” og ”harde”, der fag som kjemi og biologi inngår i første gruppe, og fag som matematikk og fysikk inngår i siste. Oppgaven presenterer et forholdsvis bredt utvalg av teorier som er egnet til å forklare kjønnsforskjeller i studievalg. Analysene utføres ved hjelp av multinomisk logistisk regresjon, og gjøres ved å sammenlikne kvinner og menns valg av fordypningsfag i den videregående skolen (videregående kurs 1) og kvinner og menns første valg av studium ved universitetet. De samme hypotesene undersøkes i stor grad på videregående nivå og på universitetsnivå. Datasettet som benyttes er satt sammen av Statistisk Sentralbyrå, på oppdrag fra prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work” – som denne masteroppgaven er en del av – ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi. Analysene viser at menn er i flertall i de ”harde” realfagene ved videregående kurs 1 og særlig ved første valg av studium ved universitetet. Kvinnene er imidlertid i flertall i de ”myke” realfagene, men dette gjelder i mye større grad ved VK1 enn ved universitetet. Dette kan tyde på at kvinner ”faller av” realfagene for hvert trinn i utdanningssystemet. Det viser seg at kjønnsforskjellene i valg av realfag synker når mors og fars utdanningsnivå stiger, men det er ikke slik at kjønnsforskjellene blir mindre dersom mor eller far er utdannet realist fremfor å ha andre typer utdannelser. Når det gjelder geografisk bakgrunn, viser det seg ikke å være større kjønnsforskjeller i usentrale strøk enn i sentrale strøk. Kanskje overraskende, ser det ikke ut til at kjønnsforskjellene skyldes at kvinner og menn har ulike karakterer, eller ulike relative fortrinn i fag. Effekten av kjønn blir ikke svakere ved kontroll for disse faktorene. Når kvinner og menn som valgte samme type fordypning ved VK1 sammenliknes, fremgår det at kvinner som valgte ”harde” realfag har signifikant større sannsynlighet enn menn for å velge helsefaglige universitetsstudier; altså medisin og lignende. Oppgaven konkluderer med at det er rimelig å anta at realfag formidles som ”maskuline”, og at lærere, veiledere og venner trolig bidrar til å gjøre det mer rasjonelt for menn enn for kvinner å velge realfag.