En ny norsk soldat : en analyse av soldatrepresentasjoner i endring

Abstract

Soldatrepresentasjoner i endring Representasjoner av soldaten, forstått som den mening vi tillegger begrepet i sin relasjon til norsk identitet og det norske samfunnet er i endring. Denne endringen er en konsekvens av Norges tilknytning til global integrering gjennom tettere alliansemessig militært samarbeid og en ny oppfattelse av hva som er det gjeldene trusselbildet. Formålet med denne oppgaven er å vise i hvilken grad disse endringene har tatt bolig i en ny soldatforståelse. Jeg stiller derfor følgende problemstilling: I hvilken grad gjenspeiles den økende internasjonaliseringen av Forsvaret hos profesjonelle soldaters representasjon av seg selv, og hva karakteriserer norske profesjonelle soldaters konstruksjon av egen misjon, i kontrast til den tradisjonelle norske soldatrepresentasjonen? For å besvares problemstillingen gir jeg et innblikk i de karakteristika som har preget den tradisjonelle norske soldatrepresentasjonen, som en konsekvens av de prioriteringer som er gitt sivile verdier ved valget av militært etos i norsk forsvarstenkning. Prioriteringen av sivile verdier, har sammen med internasjonal solidaritet og fredsaktivisme, inngått som sentrale identitetsmarkører i det norske selvbildet. Etter Sovjetunionens sammenbrudd har denne fredsaktivismen i større grad innlemmet bruk av militære styrker. Den vestlige entusiasmen for en ny verdensorden tuftet på demokratisk liberal tenkning, passet med den norske humanisme, og åpnet derfor for en relansering av Norges alliansemessige relevans og søken etter internasjonal prestisje. Denne utviklingen har så sammen med en økende alliansemessig integrering gjort krav på endring av formen man støper norske soldater i. Dette har skapt en ny type profesjonelle soldater, som i motsetning til den tradisjonelle soldatrepresentasjonen, i sterkere grad knyttes til staten som et relativt fleksibelt instrument for utenrikspolitikk. Transformasjonen omfatter derfor også de relasjoner soldaten inngår i, fordi endringen innebærer en overføring av ”eierskap” til soldaten, fra folket til staten. Overføringen av ”eierskap” demonstreres av hvordan man på forsvarpolitisk nivå, gir føringer for en fleksibel og offensiv soldatkonstruksjon som ressurs for ytterligere global integrering. Disse føringene gjenspeiler seg så i hvordan soldater på enkeltmannsnivå forstår og tolker sin egen rolle, med det å utføre oppdrag i utlandet som primær motivasjon. Den nye soldaten er derfor ikke bare et svar på de endringene som påkreves av globaliseringen, men er også en pådriver og et middel for å oppnå nettopp ytterligere integrering. Soldatene, eller snarere bruken av dem, har derfor også fått en økende betydning for nasjonal identitet ut over nasjonens grenser, og det militære symboliserer dermed i sterkere grad enn før hvem Norge ”er” utad.