Regler og skjønn : en analyse av sikkerhetsforståelser blant kranførere og prosessteknikere ved en offshoreinstallasjon i Nordsjøen

Abstract

Sikkerhet og sikkerhetskultur på arbeidsplasser i petroleumsnæringen offshore har blitt viet mye oppmerksomhet de siste årene, både i mediene og fra myndighetshold. Det toppet seg da det i Stortingsmelding om HMS i petroleumssektoren (nr. 7, 2001-2002) ble erklært at det trengs et kulturløft i næringen. I tråd med det generelle fokuset på sikkerhet og sikkerhetskultur, har flere aktører satt i verk ulike tiltak for å bedre sikkerheten på sine installasjoner. Et av prinsippene Statoil har innført for å sette sikkerheten i fokus er kravet om stans av arbeidet ved farlige situasjoner. I denne oppgaven ser jeg på sikkerhetsforståelsene i to arbeidsgrupper (prosessteknikere og kranførere) på en Statoilinstallasjon, knyttet til stans av arbeidet ved farlige situasjoner. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er en såkalt fortolkende tilnærming til kulturelle fenomener i organisasjoner, inspirert av blant andre Clifford Geertz, Mats Alvesson, Anne Richter og Mary Jo Hatch. Slike tilnærminger til kultur i organisasjoner kritiseres gjerne for å legge for stor vekt på såkalte ideasjonelle forhold. Ward Goodenough kritiserer for eksempel fortolkende kulturstudier for at de i for liten utstrekning fokuserer på konkrete aktiviteter. Utgangspunktet for denne oppgaven er nettopp intervjupersonenes arbeidsaktiviteter. Jeg fokuserer på de intervjuedes arbeidsoppgaver og deres forståelser, tenkemåter og språkliggjøring av farlige situasjoner i arbeidet. Den viktigste datainnsamlingsmetoden jeg benytter er intervju. Jeg har gjort intervjuer med prosessteknikere ved Statoils kontorer på Forus i Stavanger, og har tilbrakt noen dager på plattformen hvor arbeidsgruppene arbeider. Her intervjuet jeg kranførerne. I det første empiriske kapittelet mitt presenterer jeg de organisatoriske rammene som arbeidsgruppene forholder seg til. Jeg gjør kort rede for organiseringen på plattformen, de viktigste trekkene i sikkerhetsarbeidet og arbeidsgruppenes oppfatninger av strukturelle forhold, økonomi og regler/prosedyrer. Jeg forsøker på denne måten å kontekstualisere arbeidsgruppenes sikkerhetsforståelser. De viktigste empiriske kapitlene i oppgaven er kapittel 5 og 6. Her gjør jeg rede for det jeg oppfatter som de viktigste typene av farlige situasjoner som arbeidsgruppene forholder seg til i arbeidet sitt. Jeg gjør dessuten rede for sentrale meningssystemer som arbeidsgruppene drar veksler på når de definerer situasjoner i arbeidet som farlige. Sentrale dimensjoner i meningssystemene er arbeidsgruppenes begrunnelser for hvorfor bestemte situasjoner er farlige, hvordan den konkrete faren forebygges og sentrale metaforer. I kapittel 5 og 6 vier jeg også plass til analyse av meningssystemene. Jeg drøfter dem på bakgrunn av en attribusjonsteori som er utviklet på grunn av David DeJoy, Charles Perrow og James Reason. Intervjupersonene fra begge arbeidsgruppene nevnte en rekke eksterne kilder til fare da de fortalte om kategorier av farlige situasjoner i arbeidet sitt. Et viktig fellestrekk ved begge arbeidsgruppenes sikkerhetsforståelser er at de, på tross av at de nevnte slike eksterne kilder til fare, så å si ikke attribuerte til dem. Meningssystemene som intervjupersonene fra begge arbeidsgruppene dro veksler på da de fortalte om situasjoner i arbeidet som de definerer som farlige, attribuerer hovedsakelig internt, til ulike trekk ved individet. Jeg drøfter også hvilke trekk ved individet som arbeidsgruppene attribuerer fare til. Intervjupersonene fra begge arbeidsgruppene differensierte mellom en rekke nyanser av trekk ved individene som kan skape farlige situasjoner i arbeidet. Jeg har drøftet disse nyansene i forhold til en akse hvor egenskaper ved individet og aktive valg utgjør motpolene. Det foreligger relativt store forskjeller innen hver av arbeidsgruppene når det gjelder viktige nyanser ved attribusjonene som viser til interne forhold. Det ser imidlertid ut til at prosessteknikerne i litt større utstrekning enn kranførerne attribuerte til aktive valg. En sentral likhet mellom sikkerhetsforståelsene i de to arbeidsgruppene er at intervjupersonene fra begge arbeidsgruppene generelt understreket at de må bruke det jeg refererer til som skjønn ved definisjoner av farlige situasjoner. Jeg har utforsket grader av og former for skjønn som er benyttet ved definisjoner av farlige situasjoner på bakgrunn av Dreyfus og Dreyfus’ læringsmodell. I kapittel 8 vurderer jeg i hvilken grad jeg har svart på forskningsspørsmålene mine og jeg sammenlikner arbeidsgruppenes sikkerhetsforståelser. Jeg knytter forståelsene til arbeidsgruppenes vidt forskjellige arbeidsprosesser. Det ser ut til at arbeidsprosessene er utgangspunktet for ulike metaforer og meningssystemer, deriblant ideer om årsaker til skader og ulykker og dessuten oppfatninger omkring skjønn.