Luftslottet : materiell og arkitektur ved Oslo Lufthavn - Gardermoen

Abstract

Sammendrag Luftslottet : materiell og arkitektur ved Oslo lufthavn – Gardermoen

Oslo lufthavn - Gardermoen blir besøkt av rundt 15 millioner passasjerer årlig. Hver dag er rundt 40 000 passasjerer innom flyplassen. Flyplassen er et start- og endepunkt for folks flyreiser, og man er der med ulike prosjekter. Noen er på feriereise og noen er på jobb. Noen tar farvel med noen de har kjær, mens andre tar imot noen de har kjær. De forskjellige prosjektene gjør opplevelsen av flyplassen ulik: For noen er det forbundet med glede, for andre med sorg.

Det var da jeg leste Dag Østerbergs bok Arkitektur og Sosiologi i Oslo – en sosio-materiell fortolkning (1998), at jeg skjønte at Oslos nye lufthavn på Gardermoen kunne analyseres som en sosio-materiell fortetning. Østerbergs bok berørte temaer som tyngsler og avlastning. Den kroppslige erfaringen man gjør seg når man står overfor en materiell fortetning er et tyngdepunkt i denne teksten.

Oppgaven vil hovedsakelig plassere seg innefor en teoretisk ramme som først og fremst er fremsatt av Dag Østerberg. Det er i hovedsak som et sosio-materielt handlingsfelt jeg vil prøve å analysere flyplassen. I tillegg til den fysiske bygningsmassen flyplassen utgjør, ligger det også et meningsaspekt ved denne bygningsmassen. Materiellet er i tillegg til masse, bærer av ulike meninger som fortolkes av aktørene som er virksomme i handligsfeltet. Materiellet er derfor ikke spredt tilfeldig omkring, det er produsert med en viss hensikt for øye. Menneskeliv foregår i omgivelser som er preget av generasjoner før oss. Det er i slike ulike kulturlandskap vi virker. Det er her vi utvikler våre ferdigheter og våre kunnskaper. Vi står i relasjon til andre mennesker, men vi står også i et meningsformidlende forhold til våre omgivelser. Materiellet kan altså sees som en medaktør i handlingsfeltet. Vår samhandling består ikke av isolerte ansikt-til-ansikt relasjoner, men foregår i et materielt miljø som formidler betydninger og meningsinnhold. Materiellet bærer i seg stivnede betydninger som må fortolkes, i tillegg til at materiellet setter rene fysiske begrensninger på våre handlinger.

Jeg har benyttet meg av det samfunnforskerne kaller deltagende observasjon: ”Du er med, og du ser så godt du kan” som Pål Veiden uttrykker det i artikkelen ”Hva gågata forteller” (Veiden, Pål 2001).

Oppgaven faller inn under en kultursosiologisk tradisjon. Jeg har i tillegg til teorien om det sosio–materielle handlingsfeltet i hovedsak benyttet teorier fra arkitektur, forbruksforskning og semiotikk. Det er likevel det sosio–materielle handlingsfeltet som er oppgavens tyngdepunkt. Jeg har på slutten av oppgaven behandlet teorien om universell utforming. Denne teorien fokuserer på utforming av fysiske miljø som bidrar til bryte ned fysiske barrierer i forhold til tilgjengelighet for alle brukere av det materielle miljøet.