| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som utgangspunkt Erving Goffmans bok ”The Presentation of Self in Everyday Life”, fra 1959. Boken er en sosiologisk klassiker og derfor lest av mange, noe som også har ført til at verket har blitt gjenstand for ulike tolkninger og forståelser. Hensikten med denne oppgaven er å analysere tre perspektiver på boken, én analytiker med utgangpunkt i den sosiologiske normtradisjonen, representert ved Randall Collins, én med interaksjonistisk ståsted som utgangspunkt, Anne Warfield Rawls, og til slutt en rasjonell aktør-teoretisk analytiker, Alan Dawe. Med disse tre representantene blir Goffmans bok betraktet med ulikt utgangspunkt, og spørsmålet blir da ikke å finne et fasitsvar, om noen har rett og andre gal forståelse av boken, hensikten er å analysere deres tolkninger og lesninger. Videre har et mål vært å betrakte hva disse tre representantenes bidrag har av betydning i en videre sosiologisk sammenheng, hva åpner og lukker representantenes forståelse av Goffman for, hva slags konsekvenser får deres betraktningsmåte sosiologisk sett? Videre er et spørsmål som behandles i oppgaven hva ved Goffmans bok representantene er ulike opp mot, det vil si, hva er det hos Goffman de tre analytikerne har lest men forstår ulikt, og ikke minst – hva har de tross alt av fellestrekk? Oppgaven blir således en syntese av representantenes betraktningsmåter, Erving Goffman som et utgangspunkt, og meg selv med min analyse. I tillegg brukes sekundærlitteratur fra andre teoretikere, der det har vært et nødvendig grep for å belyse eller klargjøre på annen måte.
Jeg har selv et utgangspunkt for denne oppgaven. Jeg gikk til arbeidet med en viss fornemmelse av at Goffmans bok kunne leses mest fruktbart som et bidrag til den rasjonell aktør-teoretiske sosiologien. Det har allikevel ikke vært noe poeng at jeg skal bevise eller motbevise noe som helst med denne oppgaven, det har vært en oppgave der hovedpoenget er å la ulike syn på ett verk bli behandlet åpent, for å analysere betraktningsmåtene.
Å skrive en analytisk oppgave fører med seg utfordringer på ulike plan. På slutten av oppgaven blir det klargjort hva slags utfordringer det er å bruke representanter for ulike sosiologiske fagtradisjoner i en slik analytisk oppgave. Problemer som har oppstått har blant annet vært å finne representanter fra ulike retninger som besitter såpass mange likhetstrekk at de tross alt til en viss grad lar seg behandle i sammenheng med andre analytikere med andre utgangspunkt. Et annet poeng som behandles er kriteriene for utvelgelsen av disse tre representantene, og hvor representative de er for retningene de skal utgå fra. På slutten av oppgaven samkjøres analytikerne igjen for å finne fellestrekk og likheter til tross for ulike utgangspunkt. Det blir også gjennomgått en slags konklusjon, der det fremgår hvordan et sosiologisk fenomen, som Goffmans bok her, kan belyses fra ulike vinkler og ståsteder, uten at noen perspektiver nødvendigvis er svakere eller mer fruktbar enn andre. Sosiologiske fenomener er ofte flertydige, og flertydigheten kan drive sosiologifaget fremover, nettopp fordi flere betrakter fenomenet fra ulike perspektiver, det blir dynamikk og fruktbarhet i mangfoldigheten. | nor |