Utbrent eller? : ulike versjoner av utbrenthet

Abstract

Tema for oppgaven er utbrenthet, med vekt på hva som kjennetegner ulike versjoner av utbrenthet. Utbrenthet som begrep ble første gang tatt i bruk i USA på 1970-tallet, hvor utmattede omsorgsarbeidere ble beskrevet som ”utbrente”. Det var personer som i utgangspunktet hadde et stort engasjement i jobben med å hjelpe andre. For lite ressurser og for store forventninger om å kunne hjelpe førte til at de gradvis ble tappet for krefter. De opplevde en følelse av utilstrekkelighet og kynisme i forhold til jobben og ble etter hvert totalt utmattet. Dette ble kalt ”burnout” eller ”utbrenthet” på norsk. Stadig flere har adoptert begrepet. På 1970-tallet ble det fokusert på enkeltindividet, mens man i dag mer eller mindre ser utbrenthet som et samfunnsproblem når man skal forklare hvorfor noen blir utbrent. Fortellinger om utbrenthet har eksplodert i antall og inneholder ofte flere parallelle historier bl.a. om omorganiseringer og større endringer i arbeidslivet. Endringer som får store konsekvenser både for enkeltindividet og for samfunnet. Forklaringene på hva utbrenthet er, er mange og til dels sprikende alt fra sider ved individet selv til at det er en samfunnsdiagnose. Det hersker ulike oppfatninger av om dette er et nytt fenomen eller om det bare er en ny innpakning for tidligere lignende fenomener. Jeg har benyttet meg av kvalitative metoder, sett på faglitteratur, på media representert ved NRK og Aftenpostens Internettsider og jeg har intervjuet fire kvinner som selv har opplevd å bli ”utbrent”. Ian Hackings teori om sosial konstruksjon og Richard Sennetts teori om ”the corrosion of character” er brukt i oppgaven. Oppgaven viser at utbrenthet som begrep er mangetydig. Utbrenthet brukes i mange sammenhenger og med ulike motiv. Dette kan bl.a. være et uttrykk for en pågående makt- og interessekamp om retten til å klassifisere/definere utbrenthet som begrep.